Innlegget er skrevet av Selma Therese Lyng, forsker i Arbeidsforskningsinstituttet, og Ingunn Marie Eriksen, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Offentliggjøringen av rapporten kom kort tid etter det tragiske dødsfallet til 13-åringen fra Lommedalen, og i omtalen av rapporten har mediene valgt å legge vekt på skolers problemer og mangler knyttet til avdekking og håndtering av mobbing. Det er imidlertid ikke først og fremst dette rapporten handler om.
Skolene som har deltatt i studien vår kjennetegnes av positive endringer i skolemiljøet etter systematisk og langsiktig arbeid. I rapporten beskriver vi et knippe fellestrekk som går igjen ved skolenes arbeid. For det første har de lagt vekt på prinsippet om «nulltoleranse» for mobbing og krenkelser, og de er opptatt av å «ta alt» av utfordringer blant elevene og å ta tak i ting tidlig. For det andre, peker vi på tre hovedstrategier som skolene legger vekt på i skolemiljøarbeidet. Den første strategien er atferdsregulering preget av omsorgsfull kontroll, der tydelig klasseledelse samt styrket inspeksjon og aktivitetstilbud i friminutt er sentrale tiltak. Den andre strategien handler om å skape gode relasjoner mellom lærer og elev, og her viser vi konkrete tiltak og eksempler i arbeidet med å komme «tett på» elevene. Den tredje strategien omfatter sosiale tiltak og aktiviteter rettet mot å skape tilhørighet, inkludering og vennskapsrelasjoner mellom elever. I rapporten beskriver vi den positive betydningen av disse tre strategiene for forebygging, avdekking og håndtering av krenkelser og mobbing – og for elevenes psykososiale miljø mer bredt.
Rapporten peker også på utfordringer ved «god praksis»-skolene i utvalget vårt. Et hovedpoeng er at de tre strategiene kommer til kort overfor sosiale dynamikker blant elevene som gir grobunn for utfordringer som personalet opplever er vanskelige å løse – og utfordringer som går under lærernes radar. Vi trekker fram at i arbeidet med å påvirke disse sosiale dynamikkene er det viktig å finne fram til strategier og virkemidler for å etablere et kollektiv, fellesskap og «gyldig vi» mellom elevene i klassen, på tvers av vennegrupper.
Skolene som inngår i vår undersøkelsen baserer sine strategier på rådende anbefalinger innenfor mobbe- og læringsmiljøfeltet. Vi mener at de aspektene ved klassemiljøet som i liten grad adresseres i skolenes arbeid reflekterer at det også har vært lite fokus på dem i forskning, læringsmiljø- og anti-mobbeprogrammer, skolemyndighetenes satsinger og lærerutdanning. De har også liten plass i Djupedalutvalgets forslag. Vår oppfordring om å utvide repertoaret av strategier for å bygge gode klassemiljøer går derfor langt bredere enn til personalet ved den enkelte skole.