Innlegget er skrevet i samarbeid med Ellen Møller, nestleder i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund
Vi er både klar over og glad for at barn og unges rettigheter i utdanningsløpet er blitt styrket sammenliknet med tidligere tider, men dette har dessverre ført til at lærernes og myndighetenes sanksjonsmuligheter er svekket. Vi er enige med dem som hevder at skolene har havnet i en skvis mellom elevrettigheter, målstyring og behov for dokumentasjon.
For øvrig er årsaksforholdene ganske komplekse. Skolenes landsforbund har lenge vært skeptisk til inntaksreglene i osloskolen. Såkalt fritt skolevalg – i kombinasjon med prinsippet om at pengene skal følge eleven – har medført at man på enkelte skoler har fått en opphopning av svakt fungerende elever. Når noen av disse truer med voldsbruk og til og med blir direkte voldelige mot enten medelever, ansatte eller begge deler, må arbeidsmiljøet for alle gruppene bli svært problematisk.
Skolenes landsforbund er realistisk nok til å se at det ikke er lett å forebygge bruk av vold blant ungdom, men vi mener at det likevel bør kunne gjøres noe mer enn det som så langt har vært prøvd.
Vi har registrert at skolebyråden i Oslo vil gå inn for ekstrabevilgninger til også utvalgte videregående skoler nå som en del barneskoler har fått og vil få utvidet bemanning. At hun samtidig vil vurdere kriteriene for ressurstildelingen til de videregående skolene på nytt, viser at hun ser behovet for forbedringer.
Det skolene etter vårt syn trenger, er et bredere sammensatt lag rundt eleven. Vi vil foreslå følgende tiltak:
1. Undervisning i mindre grupper
2. Maksimalt elevtall per lærer
3. Tettere samarbeid med politistasjoner og andre instanser i nærmiljøet
4. Tilsette miljøarbeidere, terapeuter, barnevernspedagoger og andre med sosialpedagogisk og/eller kriminalitetsforebyggende kompetanse.