Kultur

Glemmer verdens psykisk syke

Psykiske lidelser bidrar til 14 prosent av den totale sykdomsbyrden i verden. Likevel brukes kun 0,5 prosent av helsebudsjettet 
i lavinntektsland på psykiatri.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er positivt at regjeringen fokuserer på global helse, men som illustrert i kronikken «Dobbel sykdomsbyrde for fattige» i Dagsavisen fredag, faller globalt viktige pasientgrupper utenfor den internasjonale dagsordenen. Dette gjelder i aller høyeste grad psykisk syke.

FNs tusenårsmål blir videreført i den nye stortingsmeldingen om global helse. Stortingsmeldingen vil forme både bistand gitt fra Norge og hvilke saker norske talsmenn/kvinner fremmer i internasjonale fora. Den angir tre hovedsatsingsområder; kvinners og barns rettigheter og helse, forebyggende tiltak for å redusere sykdomsbyrde og fremme menneskelig sikkerhet gjennom helse. Spørsmålet er om det er andre saker som i større grad krever oppmerksomhet? Det er bred internasjonal enighet om at satsingsområdene i stortingsmeldingen er viktige. Likevel er det mange alvorlige helsetilstander som glemmes i internasjonal helsepolitikk. Psykiatri er nedprioritert, men det finnes tungtveiende grunner for å øke satsingen også i lavinntektsland.

Psykiske lidelser bidrar til 14 prosent av den totale sykdomsbyrden i verden og blant unge er selvmord en av de ledende årsakene til død. Likevel brukes kun 0,5 prosent av helsebudsjettet i lavinntektsland på psykiatri. Selv når man ser bort fra selvmord som dødsårsak, lever personer med alvorlig psykisk sykdom i snitt mellom 10 og 20 år kortere enn resten av befolkningen, på grunn av at de i større grad er utsatt for å få andre sykdommer.

Denne doble sykdomsbyrden tilsier at psykisk syke bør prioriteres, men i virkeligheten skjer det motsatte. Hvis to personer oppsøker et akuttmottak og begge har en sykehistorie som indikerer at de har hjerteinfarkt, er det mye lavere sannsynlighet for at en pasient som i tillegg har en alvorlig psykisk lidelse får riktig utredning og behandling. Diskriminering av psykisk syke skjer ikke bare i akuttmottaket. I de fleste utviklingsland utsettes psykisk syke for en systematisk diskriminering og deres menneskerettigheter brytes daglig. Det er ikke uvanlig å se mennesker med psykiske lidelser sperret inne i bur av lokalsamfunnet. Det er stadige rapporter om uverdige forhold i psykiatriske sykehus der vold, uverdige sanitærforhold og umyndiggjøring av mennesker heller er regelen enn unntaket. Få land sør for Sahara har lover som ivaretar psykiske syke sine rettigheter. I stedet er det flere steder lover som fratar psykisk syke deres borgerrettigheter som retten til å kunne stemme ved valg eller muligheten til å inneha visse posisjoner i samfunnet.

Psykiske lidelser disponerer for fattigdom. Mange opplever nedsatt arbeidsevne, tilstanden er ofte kronisk og familien må ta ansvar for alle utgifter og pleie. Likevel er det lite fokus på denne gruppen når en skal nå FNs første tusenårsmål; utrydde ekstrem fattigdom. Få bistandsorganisasjoner fokuserer på denne gruppen som mottakere av helsetjenester og deltakere i utviklingsprogram.

Selv om alvorlige psykiske lidelser ofte er kroniske i natur, kan det gjøres mye for denne pasientgruppen. Studier fra lavinntektsland viser at innføringen av visse tiltak rettet mot psykisk helse er kostnadseffektive. Medikamentell og psykososial behandling av depresjon og innføring av strengere alkoholpolitikk er effektive tiltak som kan implementeres i lavinntekts­land. Vi har også et etisk og moralsk ansvar for å gi prioritet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, da de ofte kan se på disse som de verst stilte både i forhold til sykdommens natur og deres sosioøkonomiske status.

Med andre ord vet vi i stor grad hva som skal til for å bedre forholdene for psykisk syke i utviklingsland. En trenger et rettsvern for disse menneskene, økt tilgang på behandling, økt fokus på forebygging av psykiske lidelser og utdannelse/opplæring av helsepersonell innen psykisk sykdom. For å få til et bedre psykisk helsetilbud er det helt nødvendig at psykisk helse settes på den internasjonale dagsordenen. Til dette trengs det press fra land som Norge.

Mer fra: Kultur