Direktøren for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Vidar Haukeland, er ikke tilfreds med å ha revet boliger for de ansatte og oppført et større administrasjonsbygg i tillegg til et bygg for Vår frues hospital. Nå planlegges å rive boligbygget for de siste diakonissene som i alle år trofast har tjent det grunnleggende diakonale arbeidet. Diakonissene, selve basisen og grunnfundamentet i det oppofrende diakonale arbeidet, skal miste sine boliger. Direktøren skjuler seg bak «utvikling – til beste for byens befolkning».
Bjørknes private høyskole, som ikke har noe med sykehusdrift å gjøre, er det derimot plass til i et av Lovisenbergs fineste eldre bygg. Direktøren trenger jo så store leieinntekter som mulig i en slunken kasse.
Diakonissehuset Lovisenberg foreslår å bygge et gigantisk garasjeanlegg for å ta opp en totalt uønsket trafikkvekst. På tross av alle intensjoner i Nasjonal transportplan og Kommuneplanen om å begrense trafikkøkning innenfor ring 2, oppskaleres grunnlagstallene for antall biler i området på et feilaktig grunnlag. Uavhengig telling beviser lavere tall. At tusenvis av biler sendes ned i tettbebygde boligområder bekymrer ikke direktøren et øyeblikk. Den diakonale tanken med omsorg for barn, eldre og vanlige mennesker spiller ingen rolle. Bilen skal fram i indre by!
Det er heller ikke plass til hundrevis av mennesker som i dag bor i sykehusboligene. Alt skal vekk og erstattes av enorme bygg, helst så høye som mulig. Før byggene rives skal nåværende leier skrus opp til markedsnivå. At ansatte, uføre og eldre kommer til å slite enormt, er av mindre betydning. Bunnlinja i eiendomsselskapet må bedres.
Den lokale barnehagen er ikke med i planene for direktøren. Området trenger jo «transformasjon». At barna har en spesiell plass i Guds rike passer jo ikke inn i byggeplanene. De genererer nok ikke nok penger i stiftelsens kasse.
De få grønne områdene som fungerer som lunger omgitt av gigantiske trafikkmaskiner er foreslått bygd ned. Plutselig ligger et mindre grøntområde mot Uelands gt innenfor Lovisenbergområdets kart til disposisjon for risikabel biltrafikk til hinder for all nåværende myk ferdsel. Et av de siste skjønne hageanleggene mot Geitmyrsveien foreslås bygd ned uten tanke for hvor viktig en slik grønn lunge er for de kreftsyke naboene og beboere i området.
Lovisenberget skal «transformeres» og «sikre bærekraft» stadig under dekke av en avtale med Helse Sør-Øst. Områdets «fulle potensiale» skal gjennomføres. At folk må forlate sine boliger og at nærområdene forurenses av en betydelig biltrafikkvekst innenfor ring 2, spiller ingen rolle for direktør Vidar Haukeland. Kontrasten blir totalt slående når en leser den rørende omtanken direktøren har for svake og trengende i vår lokale avis Lovisenbergposten. Vi skal lete lenge etter et større misforhold mellom omsorgen for de svake i samfunnet og de samfunnsmessige konsekvensene av de hardtslående utbyggingsplanene Vidar Haukeland viser for Lovisenberg-området.