– Jeg legger ut ting som jeg ikke er fornøyd med, også tenker jeg, sånn som deg: «Faen, hvorfor er jeg ikke fornøyd med dette?» Og så legger jeg det ut, også er responsen bare sånn: «Hm! Dette er jo vakkert». Jeg trengte at noen påpekte at det her er jo fint.
Dette sier Skam-skuespiller Ulrikke Falch til programleder Line Elvsåshagen i første episode av «Line fikser kroppen», som NRK-seere har fått se denne uka.
I programserien med målgruppen «jente 17 år», undersøker Elvsåshagen hvordan hun kan få et godt forhold til magen sin, tissen sin, ansiktet sitt, og om hun kan bryte tankemønsteret som fører til at hun kjenner på et kroppspress.
NRK har hatt flere gode ungdomsprogram de siste årene. Men det begynner å bli mer enn nok av programledere som byr på seg selv i kampen for å motvirke kroppspresset og prestasjonsjaget blant unge mennesker. Ida Fladens «Prosjekt perfekt» og Emma Clares «Innafor» er eksempler fra tidligere. Sistnevnte fikk kritikk for å vise fram hvordan flere jenter vil operere kjønnsorganene sine, for å bli mer lik det som visstnok er idealet. For mange dukket et nytt potensielt kompleks opp.
Hver for seg er programseriene viktige i en tid der det stadig påpekes at unge jenter (og gutter, selv om vi ser lite til dem i programmene) sliter med stressrelaterte problemer. Det er ingen grunn til å betvile at intensjonen bak programmene er god. Men motvirkes kroppspress ved gjentatte ganger å tematisere nettopp kroppen, og ulike områder av den som mange har komplekser for? Eller kan det tvert imot bidra til å dyrke en oppfatning om at et dårlig forhold til kroppen er så normalt, at man nærmest bør være misfornøyd med deler av den?
Gunn Engelsrud fra Norges idrettshøgskole og Birgit Nordtug ved Høgskolen i Lillehammer skrev i fjor en kronikk på Forskning.no der de mener kroppspress «opprettholdes og forsterkes ved at det snakkes og skrives om det». Å snakke mer om ungdommers dårlige selvbilde, er noe vi gladelig konkluderer med at er nødvendig. Og det er viktig at vi har en bevissthet rundt kroppspress, både hva det kommer av, og hva det fører til. Men spissformulert kan vi stille spørsmål ved om den såkalte kroppsaktivismen er den eneste form for aktivisme som blir forsøkt dyrket fram hos ungdom med TV-programmer som «Line fikser kroppen». For de blir fort veldig navlebeskuende. Bokstavelig talt. Vi kommer ikke inn i dybden i forklaringene rundt hva som egentlig skaper vår tids kroppshysteri. Det stadfestes kun at det er der.
Ulrikke Falch har ment at hun har for store lår, får vi vite i NRK-programmet. Og som «Norges fremste kroppsaktivist» forsøker hun å vise fram deler av kroppen hun ikke er fornøyd med, for å få andre til å se at dette er helt normalt. Falchs kroppsaktivisme har fått mye positiv anerkjennelse, og vi ser en rekke andre eksempler på folk som «står fram» med sine naturlige kropper i håp om å bidra til bedre selvtillit for andre.
Det problematiske er imidlertid når den normale kroppen er noe en må «stå fram med». Det er påfallende hvordan de uperfekte kroppene dukker opp i sammenhenger der det er et poeng å vise fram det uperfekte, mens reklameverdenen og størstedelen av populærkulturen fortsatt fronter perfeksjon. Denne dobbeltheten gjør at «jente 17 år» trolig fortsatt ønsker reklamekroppen.
Ulrikke Falch har over en million følgere på Instagram, og er et forbilde for mange. Når hun får tilbakemeldinger på det hun deler om kroppen sin, blir det lettere å la være å bry seg om at hun er misfornøyd, forteller hun. Det er et tankekors at en kropp må vises og deles på sosiale medier, og at man må få tilbakemeldinger der, for at man skal kunne bli fornøyd med den. De andres anerkjennelse blir viktigere enn ens egen. «Line fikser kroppen» setter søkelyset på et kroppsbilde som ikke er bra. Men der stopper det. Igjen sitter målgruppen med bilder på netthinnen av en ung kvinnelig programleder som viser fram en mage hun ikke er fornøyd med. Og, for å bruke statistikk fra programmet, 80 prosent av jenter mellom 16 og 19 år sammenligner seg med andre jenter. Det er neppe gøy å ha lik, eller større mage enn Line og få påpekt at dette er noe hun er misfornøyd med. Det er heller ikke bra når løsningen som blir presentert er å vise fram mer av kroppen, slik at andre kan fortelle deg at den er fin nok. Ikke alle har en million følgere.
Hva skjer hvis «jente 17 år» legger ut bilde av magen sin, og ingen kommenterer eller liker?
Mange av oss som har en fortid som «jente 17 år», kan kjenne igjen følelsen av ikke å passe inn, eller ikke være bra nok. Noen lærer å bli glad i seg selv, mens andre i det minste lærer å akseptere seg selv. For noen går det aldri helt over. Kroppspress er ikke et problem utelukkende for ungdom, selv om det åpenbart er denne gruppens forhold til kropp programskaperne er mest interessert i å problematisere.
Vi kommer neppe dit der vi har et samfunn fritt for kroppspress. Men det kan hjelpe å dyrke fram andre relevante temaer for unge. Det er dét en oppvoksende generasjon i et kroppsfokusert samfunn trenger mest: Mindre fokus på kropp.