Regjeringen lanserer en "dialogomat" for å bedre integreringen.

Regjeringen tror at en "dialogomat" vil gjøre susen i integreringen. Nå skal "alle" få være med å bestemme, og fremme gode forslag til integrering.

Arbeiderpartiet har bla funnet ut at det kanskje ikke var så lurt å prioritere morsmål fremfor norsk, og vil nå forsøke å rette opp noe av den mislykkede integreringspolitikken. Problemet er bare at den politikken som har vert ført i 30 år neppe kan gjøres om. Fordi resultatet av den har bidratt til å bygge barrierene mellom kulturene. Hvordan vil de få den etterhvert betydelige andelen av fremmedkulturelle til å forstå og godta forandringer?

Hvor lenge vil det gå før feks den pakistanske minoriteten, dyrket og lovprist som en berikelse av Ap, krever status som nasjonal minoritet med indre selvstyre og etterhvert eget territorium? Høres det absurd ut? Vel, røster hevder allerede at de har krav på å bli behandlet som det. Og jeg minner om Sri Lanka. Det gikk ikke så veldig mange generasjoner etter at de første tamilene innvandret, før de krevde eget land og selvstendighet.

I 1970 årene vedtok regjeringen handlingsplaner for å hindre assimilering. Vi måtte for enhver pris ikke bli blandet sammen med innvandrerkulturene. Eller var det omvendt?

Jeg vil begynne med en påstand om at en muslim som er så til de grader troende at hijaben ikke kan legges igjen på bakrommet ved utøvelse av en dommergjerning, ikke er skikket til å være dommer i Norge. En slik muslim vil være bundet av sin religion i alle sine avgjørelser. Og hun må aldri få bekle et dommerembete. Det samme gjelder politiet.

Men vi kan se litt på hva som har ført til at vi i det hele tatt har denne debatten nesten 40 år etter at innvandringen startet for alvor.

Vi kan begynne med å si at det ”Nye Norge” er ingenting å være stolt av. Det vil ta lang tid å rette opp i ødeleggelsene Det Norske Arbeiderparti har påført det norske samfunn med sin ”integreringsmodell” siden 1970 tallet. Hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.

AP med støtte fra SV er hovedansvarlig for den situasjonen vi har i dag. Med sin forfeilede ”apartheid” politikk gjennom 30 år, har de mer eller mindre oppnådd det de satte seg fore. De siste 10, 15 årene har de også hatt Høyre med på laget.

I 1970 årene vedtok regjeringen handlingsplaner for å hindre assimilering. Vi måtte for enhver pris ikke bli blandet sammen med innvandrerkulturene. Eller var det omvendt? Resultatet ble det samme. Styrket morsmåsundervisning var svært viktig. Norsk-kunnskaper var underordnet. Språket ville de nok lære etterhvert. For målet var parallelle samfunn, eller var det bare genuin dumskap? Og norsk var uansett et marginalt språk.   

Innvandrerne ble oppfordret til å starte sine egne foreninger og organisasjoner, heller enn å blande seg med nordmenn. Hundrevis av millioner for ikke å si milliarder av skattebetalernes penger har blitt delt ut til de over 1000 innvandrerorganisasjonene de siste 10-årene for å opprettholde apartheidstaten og segresjonen mellom de ulike etniske gruppene. I dag har feks alle de somaliske klanene minst en forening hver som hever støtte, og kontrollen er nesten fraværende. 2. og 3. generasjons innvandrer er medlemmer i etniske foreninger. Det er så ”norske” de har blitt.

Mange av oss husker NRK sendingene på urdu med informasjon om sosiale rettigheter til våre nye landsmenn på 70 tallet. Bare om rettigheter. Det som hadde vert AP sitt slagord ”gjør din plikt og krev din rett” gjaldt ikke lenger, i allfall ikke for de nye. 

Resultatet av segregeringspolitikken til AP ser vi i form av 2. og 3. generasjons innvandrere som snakker svært dårlig norsk. Mange har vert sendt til hjemlandet i kortere eller lengre perioder for å bli oppdatert på steinalderkulturen til sine foreldre.

Vi ser det i form av etniske kriminelle gjenger som finner det mye mer lukrativt å begå kriminalitet enn å gjøre et ærlig dags arbeid. Dessuten er det mer ære i å være kriminell. Og straffenivået i Norge er vel omtrent som en gjennomsnittlig sommerferie.

Vi ser det i form av et utstrakt hente- og tvangsekteskap fra hjemlandet, og uten vilje til å ta til seg noe som helst av den norske kulturen.

Vi ser det i form av ghettolignende tilstander i bydeler, der nordmenn ikke orker å bo fordi kulturforskjellene rett og slett er uoverstigelige, både i lokalmiljøet og på skolene.

Vi ser det i form av innvandrerunger som ”regjerer gata” etter mørkets frembrudd, som ikke eier oppdragelse, som ikke blir sendt i seng som normale norske barn. Og som gjør det ubehagelig for ”hvitinger” å spasere en kveldstur.

Vi ser det i et uforholdsmessig økt press på politi- justis- og fengselsvesen.

Vi ser det ikke minst i form av småjenter i barnehage og førskole inntullet i hijab. Et overgrep mot barna av stokk konservative foreldre. At undervisningen har blitt mer og mer kjønnsdelt, og at skoler blir tømt for norske elever.

Det er bare en eneste grunn til at noen fremmedkulturell i det hele tatt vil innvandre til Norge. Og det er de sosiale rettighetene og muligheten for en ultrakort arbeidsperiode før trygden kreves med hjelp av godtroende eller dumme leger.

Dette er resultatet av at det viktigste aspektet i AP sin ”integreringspolitikk” i alle år har vert å hindre at innvandrerne ble assimilert. Og det er ikke utilsiktet, men politisk villet og vedtatt.

Det kan se ut som om AP har innsett at det har ført galt avsted, og dermed prøver å ta grep. Jeg tror ikke det er annet enn stemmesanking frem mot valget til høsten. Og at de i realiteten kommer til å fortsette som før.