Kultur

Går verden framover?

Utfordringene er altså enda større enn det vi visste fra før.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Går verden framover? spurte jeg CICERO-forsker Steffen Kallbekken. Vi var i New York og skulle prøve å finne ut om det skjedde noe nytt på FNs klimatoppmøte. Vi hadde akkurat stått halvannen time i kø for å få orden på adgangskortet til FN-bygningen.

Til slutt viste det seg at vi - til tross for forsikringer om det motsatte - hadde stått i feil kø. Jeg traff norske stortings­representanter som hadde stått både fire og seks timer i riktig kø. Min tiltro til at FN er kraftsentret som effektivt vil løse klimaproblemene, var litt bleke på akkurat det tidspunktet.

- For tidlig å si, svarte Steffen. Forskere må se hva som skjer, analysere og vurdere før de uttaler seg. En magefølelse fra en håpløs adgangskø kan ikke generaliseres til en rask konklusjon. Steffen Kallbekken er en av flere forskere ved CICERO som forsker på internasjonale klimaforhandlinger. Han er også direktør i CICEP Senter for internasjonal klimapolitikk. Han er ikke i utgangspunktet optimist før klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Det er ingen andre heller.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har invitert til dette møtet for å øke ambisjonsnivået til FNs medlemsland før klimatoppmøtet i Paris. Har han lykkes? Mandag kunngjorde en gruppe internasjonale forskere, blant dem CICEROs Glen Peters og Robbie Andrew, at karbonutslippene øker med 2,5 prosent i år. For å nå togradersmålet skulle utslippene derimot vært redusert med fem prosent i året - og det raskt. Utfordringene er altså enda større enn det vi visste fra før.

- Ban Ki-moon har lykkes med å øke oppmerksomheten om klima, men ikke i å få de viktigste nasjonene til å påta seg større klimaforpliktelser, er Steffens oppsummering etter møtet. De fleste land har bare gjentatt tidligere løfter og varslet at de kommer med eventuelle nye bidrag i løpet av første kvartal neste år. Vi har ikke fått ny fart i en ansvarlig klimapolitikk, slik det er behov for.

FNs Klimatoppmøte har imidlertid fått nye aktører på banen. Rockefeller Foundation har besluttet å slutte å investere i fossile selskaper - kull, olje og gass - og målet er å komme under en prosent innen utgangen av 2014. Etterkommerne til grunnleggeren av Standard Oil Company og moderne petroleumsindustri gjennomfører altså en dramatisk endring av selskapet. De velger motsatt vei for selskapet i framtida. Sikkert for å ta ansvar. Men også for å tjene penger. Det er gledelig stor oppmerksomhet rundt finansiering av klimavennlig investeringer og lån, såkalte grønne obligasjoner. Fra ulike deler av privat sektor er det større oppmerksomhet rundt klimaspørsmål enn tidligere.

Den mobiliseringen av folk vi har sett i forbindelse med FNs klimatoppmøte kan bidra til å øke forventningene til neste runde i forhandlingene i Paris i desember 2015. Kanskje kan folk begynne å røre på seg mer enn før og skape større handlingsrom til politikere som tør å gå foran?

Den norske regjeringen har ikke trappet opp sine klima­ambisjoner. De kom ikke med noen store nye bidrag på toppmøtet. Det er viktig at Peru og Liberia nå blir en del av regnskogsatsingen, men det er samtidig viktig å påpeke at dette skjer innenfor rammene av det som allerede er bevilget. En beskjeden økning av bevilgningene til Det grønne klimafondet er også fint, men innebærer ikke et nytt, stort grep. Også til­takene mot utslipp av metan er positive. Summen av tiltakene er imidlertid ikke i nærheten av hva som er nødvendig for å redusere Norges klimautslipp framover.

Ban Ki-moons initiativ har lykkes i å samle toppledere fra svært mange land. Barack Obama snakker godt for seg. Det gjør de andre også. Men verken Kina, India eller Brasil sendte sine toppledere til New York i denne uka. Og ingen store, grensesprengende initiativer kommer fra noe hold i denne runden. Neste stopp er Lima i desember 2014. Heller ikke da er det ventet ruvende klimatiltak. Men sjansen for at det bygges opp forventninger og krav til handling, er større enn før. Med flere aktører på banen. Kunnskap om at vi er enda lenger fra togradersmålet har tid til å gjøre inntrykk.

Mer fra: Kultur