Debatt

Full seier

Borgarting lagmannsrett ga staten fullt medhold mot Anders Behring Breivik. Men han gir seg ikke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Menneskerettighetene til Anders Behring Breivik er ikke krenket. Han er fortsatt en meget farlig mann og må sone på et særlig strengt regime. Men han tåler det godt.

I lagmannsrettens konklusjon heter det at «uttrykk som narsissisme og psykopatiske trekk illustrerer sentrale sider ved hans personlighet. Breiviks psykiske helsetilstand er stabil selv etter et langvarig fengselsopphold under meget strenge soningsforhold. Det foreligger ikke klare indikasjoner på at han er påført isolasjonsskader under soningen».

Dette er – utrolig nok – første gang Anders Behring Breivik ikke får det utfallet han ønsker seg i en norsk rettssal. Under straffesaken ville han dømmes som tilregnelig. Han kjempet hardt for å unngå å bli kjent strafferettslig utilregnelig og dømt til tvunget psykisk helsevern – eller «galehus» som han kalte det. Det oppnådde han, etter en rettssak som dreide seg vel så mye om gjerningsmannens psyke som forbrytelsene han sto tiltalt for. Dommen på 21 års forvaring fra Oslo tingrett ble ikke anket. Breivik var fornøyd med utfallet.

Under forrige runde i det sivile søksmålet mot staten fikk han det også som han ville. Oslo tingrett ga Breivik medhold i at artikkel tre i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen var krenket. Han hadde vært utsatt for umenneskelig behandling, mente tingretten. Staten anket. Det gjorde Breivik også, fordi han ikke fikk medhold i at artikkel åtte om rett til privatliv også var brutt.

I går gikk Breivik altså på sitt første blanke tap i en norsk rett. Borgarting lagmannsrett fester ingen som helst lit til at terroristen nå har blitt en fredelig mann som kun ønsker å jobbe politisk med pennen som våpen. Han blir ikke trodd når han hevder at han vil gi opp prosjektet sitt dersom de såkalte etnonasjonalistene får delta i demokratiet i Norge. «Breivik har siden høsten 2012 gitt uttrykk for at han ikke lenger er tilhenger av bruk av vold. Dette standpunktet er ikke knyttet til anger eller begrunnet nærmere med etiske overveielser, og tillegges ikke vekt», skriver Lagmannsretten i dommen.

I brev til journalister og andre har Breivik gitt uttrykk for bekymring for at nordisk etnisk gruppe og den «haplogruppen» som kjennetegner denne rasen, kan utryddes dersom innvandringen fortsetter. Men orienteringen mot den nye politiske retningen og nazismen vurderes ikke som noe annet enn en hensiktsmessig og strategisk endring fra Breiviks side. At han har gått fra å være ridderjustitiarius i den fiktive organisasjonen Knights Templar til å bli partisekretær i den like fiktive organisasjonen Den Nordiske Stat, er bare en overflateendring av et stadig like forvirret og veldig farlig sinn. Det hjelper ikke at han framstår som rolig, høflig og kontrollert. Det gjorde han også før 22. juli 2011.

Gjennom hele soningsforløpet har det vakt til dels stor harme at Breivik har så gode forhold i fengselet. Han er Norges mest ressurskrevende fange, og det er ingen tvil om at han materielt sett er den som har de aller beste vilkårene i et norsk fengsel.

Han disponerer tre celler, beskrevet slik i dommen: En bocelle med toalett, vask og dusj, skrivepult med stol, TV med innebygget DVD-spiller og X-box, korktavle, skap med integrert kjøleskap og seng. En studiecelle med toalett, vask og dusj, skrivepult med stol, korktavle, bokhylle, TV og Playstation, samt elektronisk skriveverktøy og ordinær skrivemaskin. Tren­ing­­scellen inneholder toalett med vask og dusj, tredemølle, ellipsemaskin, treningsmatte og multitreningsapparat. Han har i tillegg tilgang på spinningsykkel. Han studerer, har samtaler med ansatte, prest og besøksvenn og lufter hver dag.

Lagmannsretten anerkjenner at dette må til for å kompensere for den isolasjonen Breivik opplever. Han soner alene, uten kontakt med andre fanger. Men muligheten til å spille dataspill, se på TV, studere statsvitenskap og å jobbe med politiske tekster er «meget godt tilpasset Breiviks behov», minner retten om, og peker på at Breivik jo levde isolert, med stor interesse for dataspill og et politisk manifest også før han ble arrestert.

Både rettssaken og dommen taler et tydelig språk: Kriminal­omsorgen har anstrengt seg hardt for å lage et soningsregime som skal ivareta samfunnets og Breiviks sikkerhet under svært krevende forhold. Det er satt i gang omfattende tiltak for å hindre isolasjonsskader. Hvor viktig det har vært for staten og regjeringsadvokaten å få rettens anerkjennelse for dette, får vi en pekepinn om når vi vet at det var Regjeringsadvokaten selv, Fredrik Sejersted, som førte saken for Lagmannsretten etter at staten tapte i Tingretten.

De stadige rundene med rettssaker og medhørende pressedekning av terroristen fra Regjerings­­kvartalet og Utøya provoserer selvfølgelig mange. Ikke minst er det svært smertefullt for mange pårørende, etterlatte og overlevende. Men håpet om at det skal bli helt stille rundt denne mannen, er dessverre fåfengt.

Det hadde ikke gått et kvarter en gang før Breiviks advokat Øystein Storrvik varslet en anke til Høyesterett. Uavhengig av om den blir godtatt eller ikke, blir det nesten garantert en runde i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

I tillegg kommer Breivik til å benytte enhver adgang til å søke om prøveløslatelse og til å klage, anke og sette i gang rettsprosesser. Ikke fordi han tror han vinner fram, men fordi han er sykelig avhengig av oppmerksomhet. Dette er så viktig for ham at det vurderes som et selvstendig moment i risikovurderingene: «Det er fortsatt høy risiko for voldshandlinger på sikt – ikke minst dersom Breivik over tid opplever redusert oppmerksomhet om seg og sitt politiske prosjekt. Selv om risikoen på kortere sikt ikke lenger anses å være like høy, tilsier ikke minst hensynet til tryggheten for ansatte i fengselet at det fortsatt blir iverksatt omfattende sikkerhetstiltak under soningen. Risikoen gjelder fullstendig grenseløs vold dersom Breivik finner dette formålstjenlig», som det heter i dommen.

I denne omgang er det først og fremst grunn til å si seg fornøyd med en meget klar dom. Som Lagmannsretten selv sier det: «Breivik har tapt saken fullstendig. Avgjørelsen har ikke vært tvilsom».

Mer fra: Debatt