Debatt

Frykt og opprør i Bjørvika

Mens solistene ved Nasjonaloperaen synger ut mot ledelsen sitter kulturministeren stille og venter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det stormer nok en gang rundt Operaen i Bjørvika. Det er usikkerheten knyttet til ny pensjonsordning, men også en e-post fra den nye operasjefen, Annilese Miskimmon, som har fått solistene til å ta kontakt med Kulturkomiteen på Stortinget for et hastemøte. Uroen er oppsiktsvekkende og får oppmerksomhet utenfor landegrensene.

I e-posten går det fram at Miskimmon, som tiltrer 1. august, vil benytte korttidskontrakter og åremålsstillinger i framtida, framfor faste ansettelser. Dette er kontroversielt, men ikke spesielt overraskende.

Avtroppende operadirektør, Nils Are Karstad Lysø, har forsøkt å forklare at det er ønskelig med korttidskontrakter av kunstneriske hensyn. Det er ikke vanskelig å forstå at et fast solistensemble setter begrensninger med hensyn til repertoar. Men dette handler også om Operaens pressede økonomi.

Skal de levere på toppnivå må operasjefen kunne hente inn populære gjestesolister. Det koster penger som Operaen ikke har. Da er det kanskje ikke så rart at de ønsker å frigjøre seg fra avtalen som sier at de skal ha 15 fast ansatte solister, og at de ønsker pensjonsordninger som ikke legger beslag på opp mot en firedel av den statlige støtten?

Operaledelsen forsvarer seg utad, men det er noen som er pinlig tause. Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) er kanskje for opptatt med å ferdigstille forslag til endringer i lov om operapensjon. For det er ikke til å komme fra at det er pensjonskostnadene som over lang tid har satt Operaen i den pressede situasjonen som gjør at ledelsen nå tar upopulære grep.

Prosessen med å endre ordningen som sikrer sangerne rett til pensjon etter fylte 52 år, er på overtid, og Kulturdepartementet har fortsatt ikke sendt ut noe forslag til endringer på høring. Dette på tross av at de lovet at dette skulle skje i 2016. År etter år har Operaen ventet, og økonomien har skrantet.

For de fast ansatte sangerne oppleves det som om scenegulvet ramler sammen under dem. Og utryggheten som nå atter en gang preger Operaen, gir både ny direktør Geir Bergkastet og operasjef Miskimmon en svært dårlig start når de tiltrer til høsten. Misnøyen kler Operaen dårlig, og kan i verste fall føre til at det som skal være en nasjonal stolthet framstår som et kostbart uromoment som kan stå lagelig til for hogg.

15 fast ansatte solister kan umulig velte Operaens økonomi, påpeker de tillitsvalgte med rette. Selv om Operaen vil gå over til kortere ansettelsesforhold har de et ansvar for dem som allerede er der. I anstendighetens navn bør kulturministeren komme på banen og sørge for at Operaen kan sikre de nåværende fast ansatte gode ordninger videre, slik at uroen stilner og Operaen kan gå inn i en ny tid.

Mer fra: Debatt