Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse

Frode Vedeld

Viser innlegg | Se kommentarer (17)

Høyre og formueskatten

Publisert 22 februar

De rikeste bruker i dag 90% av pengene sine på valutaspekulasjon, edle metaller og ulike pyramidespill varianter i finansmarkedet. Fjerning av formueskatten kan styrke finansmarkedet på bekostning av realøkonomien.

Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann Høyre,hevder fjerning av formueskatten gir mer penger til investeringer som skaper arbeidsplasser. Denne påstanden framsetter han freidig som en generell regel. Han bruker små familiebedrifter som eksempel. Det blir unøyaktig. Formueskatt er et tiltak som påvirker hele økonomien. Han problematiserer ikke skillet mellom investeringer i realøkonomien og finansmarkedet. Vi er selvfølgelig alle interessert i å gi små bedrifter best mulig livsgrunnlag. Men ikke alle er like lystne på å gjøre dette med tiltak som først og fremst gir finansmarkedet en mer dominerende rolle. La oss betrakte et eksempel han ikke trekker fram:

Hagen er en av dem som klager mest på formueskatten i Norge. Han har flyttet mesteparten av formuen sin til Sveits. Under hans eierstyring er den dynamiske bedriftskulturen i Orkla gradvis blitt redusert til en administrasjon styrt etter finansmarkedets prinsipper. Antall ansatte trappes stadig ned. Er det formueskatten som har hindret Hagens eventuelle planer om dristig gründervirksomhet? Kan Flåtten garantere at Hagen vil investere i nye norske arbeidsplasser dersom han slipper å betale formueskatt?

Flåttens argumentasjon berettiger spørsmål om Høyre ser noe skille mellom realøkonomi og finansmarked. Det er illevarslende om Høyre planlegger å styre Norge inn i den samme fiaskoen, dominert av finansmarkedet, resten av Europa sliter med. Tror virkelig Høyre veien videre for Norge er å styrke finansmarkedets dominans? Flåtten er gammel nok til å huske den viktigste grunnen til at Norge ikke har de samme problemene som EU og USA. I 1990 slo Stoltenberg i bordet og nektet finansmarkedet å dominere norsk økonomi. Vi unngikk resesjon fordi han kjøpte bankene for en krone pr. stk. Garanterte for alle innskudd og sørget for at næringslivet fikk dekket sine lånenebehov. Dermed gikk den norske realøkonomien videre nesten uberørt av bankkrisen. Dette burde lære alle at finansmarkedet er et verktøy som skal tjene realøkonomien. Problemene i USA og EU viser hva som skjer når finansmarkedet får lov til å dominere. Finanskrisen er ikke over før politikerne sørger for å sette realøkonomien i førersetet slik Stoltenberg gjorde i Norge.

Dessverre er ikke Norge upåvirket. På tross av streng styring viser også det norske finansmarkedet noen av de samme sykdomstegnene vi ser globalt. Når finansmarkedet får lov til å dominere, er det forutsigbart at kursene går opp og ned gjerne helt løsrevet fra realøkonomien. For nå handler det ikke lenger om å tjene penger på investeringer i produksjon av varer og tjenester. Nå handler det om å skaffe seg størst mulig fortjeneste på bekostning av andres tap. Verdensøkonomiens samlede transaksjoner utgjør i overkant av 4000 milliarder dollar pr døgn. Verdenshandelen, omfattende alle varer og tjenester, er ca. 10% av dette. (Rundt 400 milliarder dollar). Sett fra et realøkonomisk perspektiv er 90% av finansmarkedets totale aktiviteter unyttige. Noen har tjent nøyaktig like mye som andre har tapt. Ingen nye verdier er skapt

Så hvorfor skal formueskatten bort når de rike bruker 9 av ti kroner til kjøp og salg av keiserens nye klær? En rimelig avgift på transaksjoner kunne muligens få bukt med den useriøse delen av finansmarkedet og danne grunnlag for å løse uønskede problem formueskatten skaper for realøkonomien.

Obamas appellerte til USAs befolkning bygge framtidas USA i frihet med byggesteiner som likeverd, samarbeid, samhold og rettferdighet druknet i en Se og Hør lignende reportasje

Slo på TV-en for å høre Obamas tale. Men det var umulig å høre hva han sa gjennom lydmuren NRK kommentatorer satte opp. Siden jeg skiftet over til BBC fikk jeg med meg mesteparten av budskapet.

 I NRKs nyhetsdekning senere på kvelden ble det kun referert at Obama mente homofile også er medmennesker. Med mindre NRK ser på dette utsagnet som en stor biologisk sensasjon, er det mulig dette var det eneste de fikk med seg oppe i all Se og Hør praten om klesplagg og betydningsfulle gjester. Svært leit at de ikke fikk med seg Obamas appell til USAs befolkning om å bygge framtidas USA i frihet med byggesteiner som likeverd, samarbeid, samhold og rettferdighet.

Jeg synes talen var verdt å høre på jeg. Men NRK hadde tydeligvis bestemt seg på forhånd om det motsatte. Sett for mye på FOX News i det siste?

Så får vi se da om de rikeste 2% av befolkningen som eier mer enn 60% av alle verdiene i USA, vil satse mer på samarbeid og mindre på individualisme, mer på samhold og mindre på egoisme, mer på frihet og mindre på dominans.

Åpent spørsmål til Brynjar Meling

Publisert 13 september 2012

Det norske folkets reaksjon etter 22. juli knuste ondskapen Breivik prøvde å spre. Brynjar Melings utspill om AUF lederen er heldigvis bare ubetydelig sofistisk retorikk.

Vi har alle stor forståelse for at etterlatte og pårørende kan tenke fortvilede og desperate tanker om hva som kunne vært annerledes. At Brynjar Meling ikke er i stand til å komme opp med motforestillinger er i beste fall usannsynlig. Hvorfor har du ikke stilt følgende spørsmål:

Hvilken rolle skal en leder for en politisk ungdomsorganisasjon ha i en politisak som omfatter dødelig vold? 

Eller er det slik at herr Meling har liten sans for Sokrates evne til å stille spørsmål. Men stor sans for sofistenes elegante og tomme retorikk?  Vel helt tom var den jo ikke. Den fikk tatt livet av Sokrates.

Hans vikelighetsoppfatning finner vi i den første delen av hans såkalte manifest. Men ingen ting av det som står i denne delen er orginalt ABB. Alt er klippet og limt fra høyreradikale bøker, artikler og nettsider i USA.

 Sammendrag

Hans virkelighetsoppfatning kommer til uttrykk i den første delen av det såkalte manifestet. De to resterende delene beskriver konsekvenser denne virkelighetsoppfatningen får for ham. Følgelig ligger ABBs kilder til inspirasjon i den første delen.

Ideene vi finner i Anders Behring Breiviks (ABB) såkalte manifest fører oss direkte til USA. At ABB fant en sjelefrende i fjordmannen skyldes at de begge er kuler støpt i samme form. Kulestøperne opererer i mer enn 50 ultrakonservative ”Think Thanks” i USA. En av den mest sentrale kulestøperne er historikeren William Lind. Av mange også beskyldt for å være bevisst nazist. Hans kapitel ”Who stole our culture” har lett synlige lenker på de fleste ultrakonservative hjemmesidene. (Kapitel 10 i bestselgeren:”The Culture-wise Family: Upholding Christian values in a Mass Media World” (Ted Baehr and Pat Boon 2007)).Kapitelet er omtrent ord for ord gjenfortalt av ABB i den første delen av det såkalte manifestet. Jalees Rehman, professor ved universitetet i Illinois Chicago er godt kjent med høyresiden i USA. I en artikkel ”From Frankfurt to Utøya” dokumenterer han at hele den første delen av ABBs kompendium er utdrag fra bøker og artikler i regi av høyreradikale krefter i USA. At ABBs virkelighetsoppfatning er klipp og lim fra høyresiden i USA forteller oss hvilke fatale konsekvenser den høyreradikale ideologiproduksjonen kan få når uselvstendige sjeler går 100% inn i den forvrengte virkelighetsoppfatningen de forkynner. De samme kildene er tydeligvis en viktig næringskilde for mye av fjordmannens monotone drøvtygging.

Våre akademiske tradisjoner tilsier at man skal gå god for sine meninger med dokumentasjon og logisk saklige argumenter. Kulestøperne bryter denne tradisjonen i samsvar med både Hitlers retningslinjer for hvordan man forfører massene og strategiene til kreftene bak Kinas kulturrevolusjon. (Jevnfør ”Min Kamp”, Adolf Hitler, autorisert utgave 1941). De moderne kulestøperne benytter mer sofistikerte metoder enn nazistenes propaganda i 30. årene. Dette kommer til syne i de systematiske angrepene på alle sider ved det bestående samfunnet, politiske partier og akademia Alle personer i posisjon som ikke viser sympati for kulestøpernes massebevegelse: The Tea Party Movement blir angrepet. Det er laget en del skjellsord som blir flittig brukt. De mest sentrale er ordene kulturmarxisme, politisk korrekthet og multikulturalisme. Eksempel på personer som betegnes som kulturmarxister er Obama, Stoltenberg og de fleste akademikere i den vestlige verden. En kommentator på Fox news var tidlig ute med betegnelsen kulturmarxsister om AUF etter massakren på Utøya. Mange historiske tråder i dagens Tea Party bevegelse peker mot en organisasjon Koch brødrene startet i 1984. I dag heter organisasjonen ”Freedomworks”. At årstallet 1984 ble tatt vare på når organisasjonen skiftet navn er ikke tilfeldig. Det henspeiler på brødrene Kochs oppfatning av USA som et 1984 samfunn. ABB viser også her hvilken form han er støpt i ved å proklamerer 100 års krigen som krones med endelig seier i 2083. Med andre ord, fra og med 2084 er det monokulturelle samfunnet på plass, nøyaktig 100 år etter at Freedomworks ble etablert.

Kulestøperne og deres støpeformer

Med utgangspunkt i 22/7 og ABBs 2083 kompendium er det nærliggende å tro at han spiller en sentral rolle i høyreekstreme miljø. Ved nærmere gjennomgang av ultra konservative nettsteder og Tea Party hjemmesider, finner man at den første delen av det såkalte manifestet er et klipp og lim kompendium. Dette bekrefter Jalees Rehman, professor ved universitetet i Illinois Chicago. Han kjenner høyresiden i USA langt bedre enn jeg gjør. På lenken: http://www.guernicamag.com/blog/2955/jalees_rehman_from_frankfurt_t/ . finnes henvisninger til høyreradikal litteratur ABB har klippet og limt sammen. Jalees Rehman, gir også en intellektuell analyse av de viktigste synspunktene ABB har kopiert. Hans gjennomgang støtter min påstand om kulestøpernes motiver.

I Brennpunkt september/oktober 11, betegner Farmand ABB som en kule støpt av langt farligere krefter. Kulestøperne er akademikere som bevisst benytter ideologiproduksjon for å nå politiske mål. Deres mål er ikke å gi lesere/tilhengere dypere innsikt. Tvert om er overforenkling, forvrengning, generalisering og tingliggjøring ofte benyttet på en systematisk måte for å skape holdninger som tjener bestemte politiske mål.

 Med Jalees Rehman’s ord:”However, creating the image of a unified, conniving traitor is an effective way to promote fear and anger among conservatives and right wing extremists, and thus gain popular support. The gross misrepresentation and hostile portrayals of recent philosophical and cultural movements in the writings of Pat Buchanan, William Lind, and other far right thinkers should not be ignored, because they may feed a culture of hatred and violence against progressives or liberals” 

Slik støper Lind med flere sine kuleformer. Fire jødiske sosiologer har forført den intellektuelle eliten og politikerne, gjort dem amoralske og kun opptatt av å ødelegge samfunnet.

Gjennom Tea Party bevegelsen fokuseres folks sinne, frustrasjon, fortvilelse, og skuffelse mot det etablerte samfunnet gjennom kulestøpernes former.

I ettertid er det lett å se at ledende nazister var kulestøpere. De rettet folks frustrasjon, sinne, fortvilelse og skuffelse mot finansinstitusjonene. Siden mange av Tysklands finanskapitalister var jøder, fikk de skylden for å ha ødelagt det tyske samfunnet. Dette var formen nazistene støpte sine kuler i.

Kulestøperne bak den kinesiske kulturrevolusjonen rettet folks sinne, fortvilelse, tapte drømmer og skuffelser mot det etablerte samfunnet. Alt det gamle skulle jevnes med jorden for å bane veien for det nye sosialistiske mennesket. Strategien var å være kritiske til alt det bestående, men det var ikke lov å være kritisk til kritikk, (Jevnfør politisk korrekthet). Rødegardistene (kulene) gikk til angrep på alle personer som var kritiske til kulturrevolusjonen og samtlige intellektuelle fordi disse var bærere av det gamle samfunnet. Tragedien i Kambodsja, er et ektefødt barn av kulturrevolusjonen, og et skremmende eksempel på hvor mye verre det kunne ha gått i Kina om ikke kulturrevolusjonen var blitt stoppet. Kineserne har mye å takke Chou En-Lai for. Han fikk dradd Mao ut av sengehalmen og stilt ham opp på den Himmelske Freds Plass med beskjed om å vinke til mer enn 1million rødegardister. Dermed gikk kontrollen over de ville hordene fra kulestøperne til det etablerte maktapparatet og kulene kunne smeltes om. Det blir spennende å se om Tea Party bevegelsen etter hvert får en samlende politisk ledelse. Samtidig er det skremmende å se i hvor stor grad Det Republikanske Partiet blir påvirket av høyreradikale ideer via Tea Party bevegelsen.

Tea Party bevegelsen, formet av de samme kreftene som støpte Anders Behring Breivik

Tea Party bevegelsen er utvilsomt dagens kulestøperes viktigste tumleplass.Den gjennomsnittlige Tea Party tilhengeren er hvit og ligger lønnsmessig over gjennomsnittet. I egne øyne representerer de det egentlige USA. De er uavhengige og frie uten noen sentral ledelse. De er den tause majoriteten som endelig har latt sin stemme høre. De sier bare hva de bestandig har ment.

Bak disse holdningene ligger det mye hardt arbeid fra mange kulestøpere og styrtrike støttespillere. Brødrene Koch har en personlig formue på mer en 60 milliarder$ og eier det nest største industrikonsernet i USA. De liker ikke å betale skatt. De mener at staten skal begrense sin virksomhet til militæret, domstolene og politi. Resten av samfunnet skal styres av det frie markedet. I følge dem og den organisasjonen de har skapt, er det frie markedet den eneste ekte frihet og da i 100% uregulert form. I uke 45/46 hadde Aljazeera to program om Koch brødrene hvor de gjennom blant annet sitt sterke engasjement mot miljøforkjempere blir framstilt som menneskehetens fiender nr 1 (Det ble blant annet dokumentert at de i 09 og 10 brukte 129 millioner dollar på aktiviteter for å bevare USAs avhengighet av fossilt brensel). I samme tidsom hadde CCTV news et debattprogram hvor Koch brødrenes metoder for ”Hostile take over” ble sterkt kritisert.

Gjennom etableringen av Freedomworks i 1984 skapte Koch familien en organisasjon med en sentral rolle i Tea Party bevegelsen. Freedomworks skiller seg ut fra de andre konservative ”Think Tanks” ved at organisasjonen har en bevisst strategi for Tea Party bevegelsen. Matt Kibbe, presidenten i Freedomworks, kom inn på denne strategien i et intervju med BBC etter talen han hold på den store Tea Party samlingen i Washington september 2010. Da Kibbe ble konfrontert med de mange selvmotsigende meningene innad i Tea Party bevegelsen, bemerket han at: ”Når vi kjører et slikt prosjekt (Tea Party) har vi selvfølgelig tatt lærdom av hvordan venstresiden lager sosiale bevegelser.” Det oppsiktsvekkende ved denne uttalelsen er at presidenten i Freedomworks omtaler Tea Party bevegelsen som ”Vårt prosjekt”. Det blir nærliggende å spørre hvilke planer Freedomworks har lagt for prosjektet sitt. Svært mange Tea Party tilhengere vil ha seg frabedt nære bånd til Freedomworks. Mange har til og med vært kritiske og hevdet at Freedomworks har for stor innflytelse. De fleste tilhengere av Tea Party bevegelsen ser på den som en grasrotbevegelse uten sentral ledelse. Dersom strategien for prosjektet var å skape en massebevegelse etter modell av den kinesiske kulturrevolusjonen, er disse kritiske røstene et tegn på at strategien har vært vellykket.

Utfordringen blir stor når det som i organisasjonen Freedomworks, ligger er bevisst strategi og tanke bak framelskingen av mangfoldige og selvmotsigende meninger. Freedomworks er i sannhet et troll med mange hoder. Mot en slik motstander nytter det lite med akademisk dokumentasjon av selvmotsigelser og påpeking av mangel på konsistens i logikken. Den norske Tea Party bevegelsen med gode venner i FRP er allerede etablert. La oss ta den på alvor og hindre at den får vokse seg sterk på falske forestillinger om hva det norske samfunnet er. Det er kritisk for kampen mot høyreradikalismen at vi ser mangfoldet på ytterste høyre og velger dialogpartnere med størst potensial for å motvirke ytterligere radikalisering. Det blir viktig å prioritere tilbakevising av de løgnene som slår best an.

Høyreradikalismen er et mangehodet troll. Vi må vokte oss vel for å argumentere likt mot alle samfunnsfiendtlige holdninger. Dette vil bare styrke kulestøpernes forsøk på å få flest mulig mennesker til å kjøpe flere av deres overforenklede fiendebilder.

Kort om det overforenklede fiendebildet

Ideene i ABBs kompendium er stort sett knyttet til bruken av en del nøkkelord:

  • Kulturmarxisme
  • Politisk korrekthet
  • Multikulturalisme
  • Monokulturalisme
  • Kultur

Siden disse ordene brukes på ulike måter i ulike sammenhenger, er det vanskelig å finne mange konsistente ideer i kompendiet. Det blir heller påstander enn ideer. De kanskje mest framtredende, er:

  • Påstanden om at kultur er noe varig som ikke forandrer seg med mindre den blir angrepet av en ytre fiende. De som lager kompromisser er kulturmarxister og landsforrædere.
  • Lind er tydelig på at en kultur alltid vil prøve å ta makta i et samfunn. Når en kultur får makta vil alle andre kulturer undertrykkes. Kompromisser og endringer i kultur er landsforrederi. Enten må kristne undertrykke andre eller risikere selv å bli undertrykt.
  • Sammenblanding av kulturbegrepet og grunnleggende fellesverdier nedfelt i landet lovverk. Kulturen blir opphøyet til noe som står over lovverket.
  • Fremmede kulturer er fiender, alle som støtter et flerkulturelt samfunn er landsforrædere betegnet som kulturmarxister og multikulturalister.
  • Med dette grunnlaget fra det høyreradikale USA trekker Breivik konklusjonen at bevaring av kulturen må bestemme hvordan samfunnet styres og organiseres. Dette er tempelriddernes inntogsmarsj. (Hvor tempelridderne kommer fra vet jeg ikke, men det lukter Serbia av dem.)

Den mest avgjørende feilen ABB plukker opp fra Lind med flere er å ikke sette noe skille mellom grunnleggende fellesverdier og kultur. Denne feilen gjør at det feilaktig kan se ut som om kulturelle ulikheter er antagonistiske. Uten troen på et antagonistisk forhold mellom kulturer ville ABB mistet grunnlaget for sine handlinger.

Når man ser alt hatet de mer enn 50 høyreradikale organisasjonene i USA daglig produserer, er det bare en ting som forbauser meg. At tragedien 22. juli rammet Norge og ikke USA. Det må da finnes hundrede i USA for hver ABB i Norge.

 

T-banen er et fellesgode

Publisert 6 september 2011

Framstegspartiet i Oslo forstår ikke markedsmekanismene. Derfor skiller de ikke mellom varer som konkurrerer om kundenes gunst og nødvendige felles samfunnsgoder

Den samme feilen gjorde Margaret Thatcher i England for en del år siden. Hun privatiserte vannverkene. Solgte dem ut til høyest bydende. De fleste nye eierne tok ut maksimal profitt uten tanke for vedlikehold. Når det ble for lite vann på grunn av lekkasjer i rørene, regulerte de markedet ved å legge på prisen. Dette har FRP ikke lært noe av når de vil konkurranseutsette T-banen. På samme måte som vannverkene kan ikke T-banen konkurranseutsettes. T-banen har ingen konkurranse.

Vi i Arbeiderpartiet setter også pris på markedsmekanismene når de gir oss frihet til å velge mellom produkter. På sitt beste skal markedsmekanismene sørge for at vi får kjøpe produkter vi vil ha. De siler også bort produkter vi ikke vil ha. Slik må produsentene hele tiden være på hugget med evne til rask omstilling for å unngå konkurs.

T-banen er et produkt vi ikke kan klare oss uten. Her er det ikke snakk om at dristige private entreprenører satser på et produkt for det frie markedet. Det er heller snakk om å dele ut gaver til snyltere på fellesgodene våre.

 La fellesskapet ta vare på samfunnsgodene. Stem Arbeiderpartiet

Norge i vekst

Publisert 27 juli 2011

Jens sa "Aldri mere 22 Juli" Det ser ut til at han får rett.

 

Det er 5 dager siden 22 juli. Fortsatt er det like tungt, trist og uforståelig at så mange er borte for alltid.

Om 10 år ville halvparten av foreldrene deres vært besteforeldre. Slik blir det ikke. Vondt og meningsløst ja, men ikke forgjeves.

Det har utviklet seg de siste 5 dagene og vokser fortsatt fram. Det får det til å bruse inne i meg av stolthet. ”Ja – vi elsker dette landet” Og nå bygger vi kultur som ingen terrorister skal få knekke.

Fredsprisen støtter markedsliberalismen

Publisert 14 oktober 2010

Charter 08 omhandler ikke bare menneskerettigheter. Det er også en hyllest til rendyrket markedsliberalisme og deregulering av finansinstitusjoner

I debatten om fredsprisen har det vært lite fokus på hvorfor Liu Xiaobo fortjener den. Han soner en fengselsstraff på 11 år og er medforfatter til Charter 08. Men er dette nok til å få fredsprisen?

Etter å ha lest den USA baserte organisasjonen "Human rights in China" sin engelske oversettelse av charteret, er jeg ikke imponert. Den delen som omhandler menneskerettigheter er det ikke vanskelig for oss i Vesten å være enige i. Når omtrent resten av charteret er en uforbeholden hyllest til markedsliberalisme og deregulering av finansinstitusjoner blir det vanskelig å støtte alt Liu Xiaobo står for. I mine øyner minner det om en smule manglende dømmekraft å stille fundamentalistiske krav om at Kina skal bli markedsliberalismens høyborg. Av mediedekningen får man intrykk av at Liu soner en fengselsstraff for sitt bidrag til Charter 08. I så fall er det et helt legitimt krav at han løslates. Men at dette skulle være nokk til at han får fredsprisen forstår jeg ikke.

I dialogen med Kina lytter kineserne høflig til vestlige synspunkter om fortreffeligheter knyttet til vern om enkeltindividenes frihet og rettigheter. Selv tilhører de en kultur som legger større vekt på fellesskapet enn på enkeltindividet. Lytter vi like høflig? Kineserenes syn på fellesskap er dypt forankret i kulturen. Når jeg går inn i en butikk i Kina, vil en ekspeditør så snart som mulig prioritere meg for mitt grå skjeggs skyld. Når ekspeditøren i tillegg oppdager at jeg er alene vil han eller hun gi meg noen lette fysiske berøringer som trøst. Man regner med at alle føler ubehag ved å være alene selv for kortere perioder. Det vi på "nynorsk" kaller for "Personal space" eksisterer ikke i Kina. Skulle vi forklare en kineser bibelens helvete, tror  jeg han vil få en riktig forståelse dersom vi beskrev en ensom fjellvandring over Hardangervidda. Ut fra slike observasjoner kan jeg forstå at kinesere blir skremt av markedsliberalismen som uten unntak understreker enkeltindividenes rettigheter på bekostning av fellesskapet.

I et forsøk på å forstå den økonomiske krisen har jeg de siste årene lest en del økonomi. Jeg er forbauset over hvor mange banale tolkninger av Darwins "Artenes opprinnelse" økonomer benytter seg av for å legitimere den sterkestes rett. Det blir sett helt bort fra at vi troner på toppen av utviklingsstigen fordi vi lever i flokk.

Er flokken mot individualisten, den finanspolitiske leksen kineserene med sin økonomiske framgang, er i ferd med å lære oss

Med vennlig hilsen

Frode Vedeld