Kultur

Frimureri som antidemokratisk praksis

Den nye stortingspresidentens frimurerbakgrunn gir grunn til å stille spørsmålstegn ved hans troverdighet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er klart at det kan reises berettiget tvil om troverdigheten og habiliteten til stortingspresident Olemic Thommesen på grunn av hans frimurerbakgrunn. Det vil alltid for ettertiden henge ved ham i hans virke som stortingspresident. Dette er hva statsminister Erna Solberg er nødt til å forholde seg til, selv om hun aldri så mye benekter realitetene i denne saken.

Frimureriets antidemokratiske natur bereder grunnen for korrupte handlinger når maktmennesker møtes og utveksler fordelsaktig informasjon som de siden kan anvende for personlig fortjeneste. Brorskapet og lojaliteten blant frimurerne binder dem sterkere til hverandre enn til noen andre og noe annet. I kraft av sine nettverk og personlige opparbeidede kontakter i losjene, beskytter frimurerne først og fremst hverandre.

Frimureriet kan ikke sammenlignes med et hvilket som helst idrettslag hvor hvem som helst kan melde seg inn. Det er en form for utvalgthet, i den forstand at et potensielt medlem blir spurt etter anbefaling om å bli tatt opp i en gitt orden eller losje. Det er i selve anbefalingen at man som potensielt medlem føler seg som enestående og unik og som bedre enn alle de andre som aldri inviteres inn i de eksklusive sosiale nettverkene hvor medlemmene vet å ta vare på hverandre og seg selv mot verden utenfor losjeveggene.

”Brødrene” i frimureriet opparbeider seg en sosial kapital og eksklusivitet som de til fulle kan utnytteog slik trekke individuelle fordeler av sine nettverk som ikke er andre forunt. I kraft av medlemskapet får frimureren innpass i ressursutløsende nettverk med dertil tilhørende strategisk kunnskapskapital. Medlemskap i en frimurerlosje gir slik fortrinn til å bygge nettverk og relasjoner som gir tilgang til gunstig innsideinformasjon fra nærings- og arbeidslivet som ikke kan erverves noen andre steder.

Frimurerne selv ynder å fremstå som altruistiske bidragsytere til samfunnets beste, men iblant slår idyllen grundige og alvorlige sprekker. For noen år tilbake, nærmere bestemt i 2008, fikk forretningsmannen Lars Solbakken seg en overraskelse etter et sivilt søksmål i Nedre Telemark tingrett (Ektvedt, M./Laache, P. ”Skremt av frimurere”, TV2nyheter nettside 31.10.2008). Etter at tv2nyhetene.no la ut frimurerlosjen sin medlemsliste, fant han nemlig ut at aktørene i saken var ”brødre” i samme losje i Skien.

Solbakken fikk støtte av jusprofessor Carl August Fleischer som mente at saken i Skien Tingrett var ”et eksempel på svikt i rettssikkerheten”. Fleischer mente at det var innlysende at dommeren i den aktuelle saken burde erklært seg inhabil som følge av at både han selv, Solbakkens egen advokat, motparten i saken, og Solbakkens økonomiske rådgiver, alle var frimurere i samme losje i Skien (ibid).

Frimurernes makt og innflytelse fikk politimann Roy Riksvold med drøye 40 års erfaring til å ta bladet fra munnen (Hultgren, G. ”Politimann: Slår Frimurer-alarm” Dagbladets nettutgave 18.mai 2013). Den drevne politimannen trodde ikke det dreide seg om tilfeldigheter når han fant flere saker hvor det kunne stilles spørsmål om medlemskap i Frimurerordenen som hadde betydning for hvordan påtalemyndigheten behandlet sakene.

Riksvold fant etter hvert flere saker som påtalemyndigheten hadde behandlet og som det regelrett ”luktet av”. Gjennom en konkret straffesak oppdaget han at det var frimurere på begge sider av loven - både påtaleansvarlig og den anmeldte i en kriminalsak. Forholdet ble etter Riksvolds mening aldri etterforsket ordentlig. Han fulgte saken opp og oppdaget også at flere saker ble liggende i påtalesystemet. Riksvold påpekte at ”i et demokrati skal det ikke være slik at noen slipper "billigere" fra kriminalitet, fordi de kjenner noen” (ibid).

Betydningen av nettverk og relasjoner for innflytelse og makt og ikke minst den sterke lojaliteten internt i frimurerorganisasjonene, er en hovedutfordring for rettssikkerhetens vilkår og demokratisk praksis. Frimureriet er bygd opp omkring en indre solidaritet og intern selvjustis hvor medlemmer avkreves underkastelse til frimureriets statutter og regelverk. Det er en korpsånd hvor medlemmene støtter hverandre fordringsløst som de fortrolige ”brødrene” de er innenfor en orden som avkrever dem en lydighet til den sentrale tesen om én for alle, alle for én. Tilsvarende eksempler på ”brødrelojalitet” er høyst gjenkjennelig fra motorsykkelbander som Hells Angels.

Det gir absolutt grunn til ettertanke om et åpent samfunn er tjent med udemokratiske og lukkede organisasjoner, uansett om det er snakk om demoniserte motorsykkelbander eller frimurerorganisasjoner hvor medlemmene fremstiller seg selv som uselviske samfunnsstøtter.

Mer fra: Kultur