Tillitsvalgt Stina Saastad beklager i Dagsavisen 5. desember bystyrets vedtak om ikke å videreføre støtten til det lokale rettshjelpskontoret. Jeg forstår det engasjement som har oppstått rundt dette. Rettshjelpskontoret har eksistert i mer enn hundre år og har utsatte grupper som sin målgruppe. Oslo er så vidt jeg vet, sammen med Finnmark, imidlertid de eneste som har en lokal rettshjelpsordning i tillegg til den statlige. Det er altså ikke slik at bystyret vil avvikle rettshjelpsordningen.
Mye har heldigvis skjedd på velferdsområdet de siste hundre år. Den statlige rettshjelpsordningen som skal ivareta innbyggernes rettssikkerhet er etablert, vi har helse- og sosialombud, likestillings- og diskrimineringsombud, servicesenteret for utenlandske arbeidstakere, Nav, sivilombudsmannen, frivillige organisasjoner som Gatejuristen, Jussbuss, Jurk osv. Vi har også fått flere rettigheter, klageordninger og et sterkere vern generelt sett. Det er bra.
Saastad gir inntrykk av at byrådet har forsøkt å skjule budsjettet. Det er ikke riktig. Selv har jeg kommentert - og er blitt sitert på - dette spørsmålet i DittOslo, Aften, NRK Østlandssendingen, Dagsavisen og NTB fra tida like etter at budsjettet ble lagt fram. Under budsjetthøringen i Helse- og sosialkomiteen ble dette framhevet spesielt fra Velferdsetaten.
I dag mottar Oslo et tilskudd fra Justisdepartementet til å drive et lokalt kontor. Tilskuddet forutsetter at kontoret skal behandle saker som faller inn under virkeområdet for rettshjelpsloven. Mer enn halvparten av henvendelsene til kontoret er imidlertid saker som faller utenfor rettshjelpsloven eller som ble avvist uten behandling. Jeg ser ikke bort fra at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt med den statlige rettshjelpsordningen. Da bør imidlertid den statlige ordningen utvides og forbedres og gjøres lik for hele landet. Dersom departementet ikke ønsker å videreføre sin støtte, skal de ansatte ivaretas i tråd med avtaleverket som gjelder i Oslo kommune.