Innenriks

Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes.

I år skal læreplanen for Kunnskapsløftet fornyes, etter at Stortinget har behandlet Stortingsmelding 28 (2015–2016) «Fag - Fordypning - Forståelse».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Intensjonen er at fagene skal gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Fagene skal slankes og kompetansemålene skal reduseres. Men fagene er allerede på god vei til å bli oppløst. I løpet av det siste tiåret er fagenes innhold og rolle blitt svekket på bekostning av et overdrevent fokus på målbare ferdigheter som lesing, skriving og regning, tilpasset PISA-testenes normsystem. 
Kunnskapsløftets sentrale formål var/er å løfte elevenes kunnskaper, og en implisitt målsetting var/er å redusere sosiale forskjeller i karakterer. NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» (7/2012) konkluderte med at Kunnskapsløftet (K-06) i løpet av dets fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller. Læreplanen hadde skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer. Dette kunne skyldes flere årsaker, men forskerne bak rapporten så ikke bort ifra at de ambisiøse læreplanene som ble innført var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsressursene. Sosioøkonomisk bakgrunn spiller altså fortsatt en vesentlig rolle for barn og unges muligheter i den norske skolen.
I Stortingsmeldinga er målstyring et hovedprinsipp. Dét gir grunn til å frykte at oppløsningen av fag vil fortsette og at fokuset på testing av ferdigheter vi forsterkes. Det betyr at flere elever ville falle ut, og at sosiale ulikheter i den norske skolen vil øke. Dessverre. Skolens brede dannelsesoppdrag skal få en tydeligere plass i skolehverdagen. Men det kan synes som om det primære mål ikke lenger er gode allmennkunnskaper, i tråd med humanistisk tradisjon. Det tyder mer på at dannelsesidealet er det målstyrte mennesket, mer i tråd med OECDs logikk.
I 2013 nedsatte Stoltenberg-regjeringen et offentlig utvalg (Ludvigsen-utvalget) som skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Hovedinnstillingen forelå i fjor. NOU 2015: 8 «Fremtidens skole», beskriver et bredt kompetansebegrep. Elevene må utvikle både faglige og fagovergripende kompetanser, som å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Innstillingen ble sendt ut på høring til ulike faginstanser og dannet grunnlaget for stortingsmeldinga som politikerne nå skal behandle i løpet av høsten. 
I Kunnskapsløftet (K-06) er entreprenørskap omtalt eksplisitt i læreplanene for Samfunnsfag, Kunst og håndverk, Mat og helse, Utdanningsvalg og Valgfaget Produksjon av varer og tjenester. Internasjonalt snakkes det for tiden om «21st century skills», ferdigheter som er svært viktige i dagens kunnskapssamfunn og i utformingen av fremtidas informasjonssamfunn. Stikkord er kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning, media- og informasjonskompetanse, problemløsning, innovasjon og entreprenørskap.
For at fagfornyelsen skal være takt med tiden, - aller helst ligge i forkant av utviklingen, bør disse ferdighetene få en mer sentral og tydelig plass i opplæringen; langt tydeligere enn hva som kan leses ut av stortingsmeldinga «Fag – Fordypning – Forståelse». Meldinga presiserer at kritisk tenkning og problemløsning er viktig i skolefagene, og at evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap er viktig for samfunns- og arbeidslivet. – Bra! Men hvordan disse sentrale ferdighetene (eller kompetansene) skal ivaretas og styrkes, er heller uklart.
 «Entreprenørskap» er nevnt kun 2 (!) ganger i meldinga, under punkt 4: Fagfornyelse. Dét er skuffende. Man burde forventet av en regjering som berømmer og tilrettelegger for privat initiativ og nyskaping, hadde viet entreprenørskap større plass i (en stortingsmelding om) fremtidens skole.
Det er fortsatt slik at «opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt», slik det er formulert i læreplanens generelle del.  Men for å nå dette målet, - å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må de kreative ferdighetene få en større plass i undervisningen og i opplæringen. Kreative prosesser er av stor betydning. De er ikke alltid målbare, og blir ofte nedprioritert. Det er det målbare som vinner terreng og gir uttelling (på vitnemålet), dessverre. Regjeringen signaliserer en altfor passiv holdning til de nevnte kreative ferdighetene.
I stortingsmeldinga foreslår departementet tverrfaglige tilnærminger til temaer som demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Det låter bra og bærer bud om rom for varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Kanskje (den utskjelte) tema- og prosjektundervisningen (i L-97) får sin renessanse?
Opplæringen i temaet Bærekraftig utvikling skal i tråd med formålsparagrafen bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Ny teknologi og etisk refleksjon knyttet til teknologiutviklingen vil stå sentralt.  Dette lar seg absolutt høre. Teknologi er hyppig omtalt under punktet Fagfornyelse, men ikke foreslått opprettet som nytt obligatorisk fag.  I 2003, derimot, foreslo Kvalitetsutvalget (som skulle vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen) å opprette «Teknologi og design» som et eget fag på ungdomstrinnet. Hensikten var å styrke realfagene, - etter svake resultater på TIMMS- og PISA-tester. Matematikk skulle vise sin nytte som redskapsfag og Kunst & håndverk skulle bidra med det praktisk-estetiske aspektet ved design. Men i stedet besluttet Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 å legge teknologi og design inn under de ordinære fagene.  Med K-06 ble det innført som et flerfaglig emne, fordelt mellom naturfag, matematikk og kunst &håndverk og valgfagene Teknologi i praksis og Design og redesign.
Regjeringen har (dels) valgt å lytte til Ludvigsen-utvalget: De praktiske og estetiske fagene må styrkes. – Bra! Arbeidslivet (og fremtidens samfunn) trenger en lang rekke kompetanser som dette fagområdet inneholder. Det påpekes at det ikke kan forventes at elever velger praktiske og estetiske fag i videregående opplæring dersom de ikke får erfaring med fagene i grunnskolen. Regjeringen erkjenner at Kunst & håndverk er blitt altfor teoretisert med K-06. For å styrke den håndverksmessige delen av faget vil regjeringen utrede om faget kan styrkes ved å dele det i to på ungdomstrinnet. Det skal vurderes å utvikle en egen læreplan i håndverksfag og en egen læreplan for kunstfag, - der elevene må velge en av fordypningene. «Håndverksfag» skal bidra til rekruttering til alle de yrkesfaglige studieretningene. Elevene får ikke håndverkstrening hjemme lenger. Derfor er dette en del av skolens samfunnsoppdrag. Som en konsekvens at dette forventes det at undervisnings-timetallet samtidig økes. Imidlertid er faren ved en deling av faget Kunst &håndverk i to ulike disipliner at de sosiale forskjellene kan forsterkes, ved at elever med svake karakterer (som ofte kommer fra ressurssvake hjem) velger håndverksfag, mens den flinke «åndseliten» velger kunstfag.
«…Vurderingsordningen i fag har effekt på opplæringen, og erfaring tilsier at eksamen i et fag kan bidra til å styrke prioriteringen av faget…», skriver regjeringen i stortingsmeldinga. Den vil derfor vurdere å innføre lokalt gitt muntlig (!) eksamen etter 10. trinn også for de praktiske og estetiske fagene, på linje med øvrige trekkfag. I arbeidet med fornyelsen av fagene skal det nedsettes læreplangrupper sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre med faglig og fagdidaktisk kompetanse. Når politikerne skal behandle stortingsmeldinga til høsten, og eventuellt vedta nye vurderingsformer, bør de lytte til disse faggruppene, også til lærerne i den danske folkeskolen som har gjort forsøk med avgangsprøve i praktiske fag. Noe annet enn en praktisk prøve vil være meningsløst.
I følge tall fra Kunnskapsdepartementet har over halvparten av lærerne som underviser i Kunst & håndverk i grunnskolen mindre enn 30 studiepoeng i faget. Ønsket om og behovet for kompetanseheving er stort. Men for studieåret 2016/17 fikk kun 9 av 57 søkere (!) ja fra sine skoleeiere (jfr. Institutt for estetiske fag, HiOA) Det er nedslående tall og harmonerer dårlig med innholdet i Stortingsmelding 28. Kunst & håndverk har fortsatt lav status  hos en rekke skoleeiere. Så lenge det ikke er samsvar mellom nasjonale ambisjoner og lokale prioriteringer vil kommunene heller prioritere kompetanseheving i norsk, engelsk og matematikk. Det er disse fagene man blir sammenlignet på ved nasjonale prøver. Det er fortsatt det målbare som teller. Dessverre.
Politikerne bør også ha dette i mente når de «vedtar» fremtidens skole.

Mer fra: Innenriks