Une dømmer mange av barn på flukt-sakene svært strengt. Hvor går grensen i tolkningen av barnets beste og innvandringsregulerende hensyn? Vi ser gjentatte ganger at innvandringsregulerende hensyn teller mer enn hensynet til barnets beste.

I FN's barnekonvensjon står det klart og tydelig at hensynet til barnets beste skal være det grunnleggende hensynet. Regjeringen har sagt seg enige i dette. Her kreves det nå fra mange hold en lovendring der barnets beste blir sikret og ivaretatt i tråd med FN's barnekonvensjon. Barnets beste og innvandringsregulerende hensyn tolkes nå både hit og dit og aller mest i innvandringsregulerende hensyns favør.

UNE ga endelig avslag til familien Gazul Bahadori og bestemte at faren skal returneres til sitt hjemland Afghanistan mens moren og Yalda skal returnes til Moldova, morens hjemland. 11-åringen lever i stor frykt for å miste faren sin, som naturlig er. Denne spesielle saken er «sterk kost» for mange mennesker landet over og har resultert i at stadig flere engasjerer seg. UNE's beslutning er både opprørende og hjerterå og skulle vært løst på en positiv måte for lenge siden. I stedet mener UNE at å begrense innvandringen til Norge skal veie tyngre enn dette barnets beste.

• Er det barnets beste at Yalda må skilles fra sin far?

• Er det barnets beste at Yalda må fortsette å leve i frykt i Moldova med hensyn til farens usikre situasjon i Afghanistan resten av sin barndomstid og kanskje også ungdomstid?

• Er det barnets beste at Yalda, som etterhvert har fått sterk tilknytning til Norge, må skilles fra skole, venner, fritidsaktiviteter og må reise til et totalt fremmed land?

• Er det barnets beste at Yalda må fortsette å leve i usikkerhet i Moldova kanskje i mange år fremover mens moren prøver å finne jobb for å forsørge henne og seg selv, finne egnet bolig og dessuten opparbeide seg et innkomme som er høyt nok til å få innvilget familiegjenforening med faren i Europas fattigste land med attpåtil skyhøy arbeidsledighet?

• Er det barnets beste at Yalda har levd på flukt hele sitt 11-årige liv og har måttet flytte trettitre ganger underveis? 

I følge UNE skal det være den enkleste sak i verden for moren å søke familiegjenforening med faren fra Moldova. Da kan man spørre seg hvor UNE var da vettet ble utdelt. Hva som med stor sannsynlighet kan skje i Moldova (og Afghanistan) ser ikke ut for å interessere dem og her skyldes det på ditt og datt langt bak i tid som ikke har noe som helst å gjøre med den faktiske situasjonen for Yalda nå i dag og fremover.   

Une-direktør Ingunn-Sofie Aursnes svarte for en tid tilbake da hun ble spurt om barn på flukt og hvordan Une ville forholde seg: "Jeg mener det går an å bruke hjerte og hode samtidig". Hjerte og hode tilhører så vidt meg bekjent resten av kroppen, men UNE har valgt å være både hjerte- og hodeløse i denne saken. De vil "regulere bort" faren og ellers alt trygt, kjent og kjært for Yalda. Finner ikke ord for å beskrive den totale ansvarsfraskrivelsen og iskaldheten fra UNE's side. Hvordan opplever Yalda alt dette?

Har stor tro på familiens advokat Arild Humlen og hans iherdige arbeid i saken og ser med spenning og optimisme fram mot en rettsavgjørelse, forhåpentligvis i Yaldas favør slik som i tingrettsdommen, selv om det i følge den siste "utviklingen" kan ta tid. Innvandringsregulerende hensyn har etter mitt syn ikke noe som helst med denne saken å gjøre. Det er barnet Yalda som gjelder. Kun Yalda.

Når asylsøkere får endelig avslag på asylsøknaden vil det ikke si det samme som at vedtakene er riktige - slik Pål Lønseth og regjeringen så skråsikkert prøver å overbevise oss om.

Hvor lenge skal flukten vare for barn på flukt og familiene deres? Sakene er mange og forskjellige men har flere fellestrekk: mange av barna har bodd her i landet hele livet, andre i flere år, alle snakker norsk og går i barnehager og skoler, har vennene sine her, de kjenner kun dette landet men skal likevel sendes til et land de aldri har satt vært i - foreldrenes land - ikke deres. Asylbarna skal tvangsutsendes hvis regjeringen og Une får det som de vil. Er dette Une, regjeringen og høyesteretts tolkning av "barnets beste"? Nei, det som viser seg å telle mer er innvandringsregulende hensyn. Utrolig skuffende at barnets beste ikke er tatt hensyn til i høyesterett. Da er det godt å vite at vi er veldig mange over hele landet som er sterkt uenige i dette og det arrangeres derfor

Markeringer over hele landet 12. januar

12.januar skal det demonstreres mot en hjerterå behandling av asylbarna. Det blir stilt klare krav til regjeringen. Viktig markering - oppfordrer alle til å bli med. 

Dårlig økonomi gir dårlig rettssikkerhet

Samtidig går 450 etiopere til søksmål mot staten. Vil Une fortsatt påstå at alle disse har fått riktige vedtak på asylsøknadene sine når de går til et slikt skritt? Hvordan skal mennesker med endelig avslag ha økonomi til å prøve sakene sin i rettssystemet? De er fratatt alle rettigheter - også retten til å forsvare seg. De står fullstendig på bar bakke – psykisk og fysisk utslitt av umenneskelige påkjenninger og på toppen av alt – rettssikkerheten er uoppnåelig i «rettsstaten Norge». Den eneste muligheten å nå fram - felles søksmål. Sakene er prøvd for tingretten og lagmannsretten. Høyesterett avviser saken og nå tar etioperne saken videre til menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). De må leve i frykt for tvangsretur hver eneste dag. Når blir utsendelsen? I natt? Om ett år? Flere år? (Mange venter fortsatt på svar på asylsøknaden etter 10-13 år, en tid full av angst og traumer fra grusom tortur og massevoldtekter av politifolk i fengslene). «Det er normalt å føle subjektiv frykt i en slik situasjon», sier Pål Lønseth. Nei, det som er normalt, er å få positivt vedtak på asylsøknaden når man trenger beskyttelse. Mange av etioperne er politisk aktive også her i Norge, noe som innebærer stor risiko for fengsling og tortur ved evt tvangsutsendelse, noe våre politikere ikke vil diskutere, i følge dem er de "returnektere" og "økonomiske flyktninger". Tonen i justisdepartementet blir mer og mer amper når jeg henvender meg dit og skriver artikler om dette temaet igjen og igjen. Deres evige utsagn om at "de stoler på Une's vedtak" er utslitt og så langt fra virkeligheten som det går an å komme. I følge Lønseth og vår regjering gjør Une aldri feil - for dem eksisterer ikke de menneskene som støttegruppene hjelper til beskyttelse eller til opphold av andre årsaker. Arrogansen fra regjering og Une rammer dessverre mange mennesker som trenger beskyttelse svært hardt.

Når Une svikter så trør støttegruppene til

Rundt omkring i landet finnes mange flotte, engasjerte frivillige som står på for å få omgjort feile vedtak fra UNE – nemlig støttegruppene. Jeg tilhører selv ei slik. Ei av støttegruppene har vunnet begge sakene sine i retten, nå er den tredje på gang. Det beviser – som mange andre saker som er vunnet rundt omkring i landet – at UNE tok feil alle gangene. De gjorde grove feil i vedtakene som kunne ha endt med fengsling, tortur og henrettelser ved tvangsutsendelse. Dette sier mye om Norges «ufeilbare» Une. Har til dags dato ikke opplevd å høre en eneste innrømmelse eller beklagelse hverken fra Une eller våre ledende politikere. De har lullet seg så langt bort fra sannheten at det er kanskje skammelig å stå fram og beklage feile vedtak med påfølgende tvangssutsendelser til grusomme represalier?

Hvor mange med endelig avslag er tvangsutsendt til forfølgelse, fengsling og tortur fra Norge? I følge menneskerettighetsorganisasjoner, andre med slik kunnskap og mennesker i nær relasjon til de utsendte - mange. I følge regjering, Udi og Une – ingen.

Mens støttegrupper over hele landet arbeider aktivt og målrettet videre for at barn på flukt og andre som har fått urettferdige avslag på asylsøknadene endelig skal få trygghet og rettferdighet – fortsetter vår regjering i ensom majestet «å stole på at de riktige avgjørelsene blir tatt i Une». De er alene om å tro på nissen.

Une viser klare sykdomstegn når stadig nye støttegrupper må etableres for å gjøre den jobben Une utfører ikke er i samsvar med menneskerettigheter og signerte konvensjoner. Lønseth, regjering og Une fortsetter sine mosegrodde standardsvar: "alle får individuelle og nøye vurderinger i behandlingen av asylsøknadene sine".

Hva kan gjøres?

I stedet for Une må vi få et rettferdig system der rettssikkerheten er sikret for alle som trenger å bringe saken sin videre etter endelig avslag. Det må gis fri rettshjelp slik at de som har mistet alle rettigheter får økonomisk mulighet til å ta saken videre til retten.

Til slutt: Jo mer justisdepartementet misliker at jeg uttaler meg mot regjeringens umenneskelige asylpolitikk - jo mer entusiastisk fortsetter jeg og mange andre kampen for rettferdighet for våre medmennesker som "har fått beskjed om å forlate landet".

Askeladden fant de rareste ting på sin vei og greide å skape disse om til noe positivt og nyttig til glede for mange mennesker som hadde det vanskelig - i eventyret. Hvor blir det av asylpolitikkens Askeladd - i det virkelige liv?

Det var en gang for lenge siden her i Norge. Gjennom demokratiske prosesser kunne folket være med å bestemme hvordan de ville ha det. Det var dialog mellom regjering og folk slik det seg hør og bør i et demokrati - også i asylpolitikken.

Dessverre har dette forandret seg mer i retning av et troll-diktatur, for regjeringen har sviktet i asylpolitikken og forskanset seg i borgen sin høyt der oppe på fjellet. Der har de distansert seg fra folket og blitt maktarrogante.

Derfra fyrer de løs skuddsalver som høres helt til andre land: "De skal ut med første fly", "de har fått beskjed om å forlate landet", "asylbarna og familiene deres er her ulovlig og skal reise hjem", "returnektere!", "send ureturnerbare ut", "disse såkalte asylsøkerne som åpenbart misbruker asylinstituttet må behandles som de kriminelle de er og settes i lukkede mottak til de blir returnert!" og "vi har sagt nei og forandrer det ei!"

Skuddsalvene er mange og kraftige. Mennesker som allerede ligger nede blir stadig beskutt og såret uten av å få forsvart seg og uten av å bli hørt. En slik respektløs måte å oppføre seg på er de ikke vant til i det landet de måtte flykte fra, men i Norge må de forsvare seg med at "vi er mennesker, ikke dyr!" Var de kommet til et nytt diktatur?

Tripp trapp... tripp trapp...

"Hvem er det som tramper på vårt fjell?" tordnet statsministeren, statssekretæren og justisministeren som det trehodede trollet i eventyret. Regjering, Udi og Une føyde seg til.

"Det er bare oss, vi skal til fjells for å bli hørt", sa folket.

"Da kommer jeg og tar dere!" brølte lederen for FrP-trollene. De andre partitrollene kom diltende etter - de turte ikke annet.

"Vi har ikke gjort noe galt," sa asylbarna og familiene deres.

"Å kjære vene, spar oss, vi er kun kommet for beskyttelse!" sa etioperne, palestinerne, afghanerne, iranerne og de andre.

De hadde håpet på å høre "så gå da" som i eventyret, men virkeligheten ble så helt annerledes.

Folket står langt der nede på bakken, de er tusener på tusener, så langt øyet kan se. De norske er utallige og mange fra forskjellige land har fått endelig avslag på asylsøknaden og kan ikke returnere til hjemlandet sitt. Alle roper opp mot fjellet for å bli hørt, for å få hjelp, de bønnfaller, de trygler og ber, for de kan bli forfulgt, torturert og drept ved å reise tilbake til det landet de kommer fra.

Ikke alle i Norge er her, ikke rasistene og nasjonalistene, heller ikke de som har annet syn på asylpolitikken.

Hvor er menneskerettighetene? De signerte konvensjonene? Hvor er demokratiet der folket har rett til å bli hørt?

Oppe på fjellet er det blitt like stille som i den trolske furuskogen. Sover de, mon tro? Nå har de sovet tornerosesøvnen lenge nok synes folket, det føles som hundre år.

Sammen har de reist rundt land og strand, samlet tusenvis av underskrifter, deltatt på fredelige demonstrasjoner, de har sultet og kjempet i mange år, noen har også bodd i telt. Ja, mange demokratiske måter er prøvd for å få kontakt med de der oppe på fjellet, men de har ikke lyktes enda.

Også politikere som snakket og lovet, som Askeladden da han fridde til prinsessen, de forsvant forsyne meg inne i borgen de også, som da sola skinte på trollet. Kommer de ikke ut? Er de redde, mon tro?

Mange er etterhvert også kommet fra andre land. De er opprørte over at regjeringen ikke lytter til folket sitt og følger menneskerettighetene, de krever at Norge må vise humanitet, slik som de har gjort. De som styrer i de landene har en humanitær side, men ikke de som styrer landet Norge, for de har ikke sånt å gjøre, de har ikke sånt å føre, de vil slettes ikke høre og de vil ikke la seg ordbinde. Deres hjerter er blitt forvandlet til steinhjerter.

Tiden går og frustrasjonen til folket vokser i takt med tausheten der oppe på fjellet:

"La asylbarna og de som står i fare for fengsling og tortur bli!"  

"Speil, speil på veggen der - hvem kan ta tak i en umenneskelig asylpolitikk i landet her?"

.....og har regjeringen ikke våknet......så sover de nok enda........

Regjeringens gjennomgående tone om at «det er trygt å returnere til Etiopia» er fullstendig på kollisjonskurs med ny Landinfo og Noas' nye landrapport.

Det har lenge vært merkelig stille om returavtalen, i alle fall i media. Innad i storting og regjering ser det derimot ut for å være voksende uenighet om en returavtale som er gjennomsyret av usikkerhet og som muliggjør tvangsretur til et ettpartidiktatur som har enorme brudd på menneskerettighetene. Ny Landinfo og Noas' landrapport fra august 2012 bekrefter galskapen klarere enn noen gang.

Rapportene viser klart at retur ikke er trygt, noe som forøvrig også FN, flere politiske partier, menneskerettighetsorganisasjoner, etiopiaspesialister, andre organisasjoner, etiopiere her i Norge og hele verden vet strider mot all fornuft. Kildene til landinformasjonsrapportene til Landinfo og Noas er ikke ulovlige opposisjonspartier og sterke myndighetskritikere. Den store gruppen av skriftelige kilder er: Amnesty, HRW, ICG, et par objektive forskere, UNHCR. Den store gruppen av muntlige kilder er: Fem ambassader i Etiopia, vestlig diplomatisk kilde, leder av internasjonal NGO etc. En mindre gruppe av kilder er et par-tre representanter for, sannsynligvis, lovlige opposisjonspartier i Etiopia og en journalist.

Noas rapport, s 9: "Omtrent alle kildene våre mente at opposisjonelle vil kunne risikere reaksjoner ved retur, til dels av alvorlig karakter. Anslagene var basert på deres erfaring med myndighetene på andre områder og hvordan myndighetene behandler myndighetskritikere og opposisjonelle i andre sammenhenger. Kildene ga uttykk for at situasjonen for opposisjonelle som sendes til Etiopia vil være mer alvorlig enn det utlendingsforvaltningen legger til grunn".

Også i Landinfos nye rapport er det liten tvil om at Landinfo beskriver at flere omfavnes av aktivitet og profil som med stor sannsynlighet vil være utsatt for reaksjoner ved retur til Etiopia. Landinfo er bla. tydeligere på at Etiopia har god oversikt over personer tilknyttet opposisjonspartier i eksil, særlig de ulovlige opposisjonspartiene G7, OLF og ONLF. Landinfo skriver stadig at ”prominente personer" og "aktivt støtter" er mest utsatt, men har tatt med langt flere sitater av typen: "myndighetene trolig kan iverksette reaksjoner mot andre"(s.6), "som mistenkes å være medlemmer av OLF eller ONLF, med stor sannsynlighet vil kunne bli vilkårlig fengslet og torturert ved retur til Etiopia" (s.6), "Medlemskap alene, eller tilknytning til en ulovlig opposisjonell gruppe, kan føre til arrestasjon og fengsling".

Landinfo, politisk aktivitet i eksil, s 7: "Kildene Landinfo snakket med mente at eksiletiopiere med aktivitet og profil som beskrevet over, med stor sannsynlighet vil være utsatt for reaksjoner ved retur til Etiopia".

En gjennomgående faktor i begge rapportene er at det er meget tilfeldig hvem som er i risiko for fengsling, forfølgelse og tortur. Hverken Noas eller Landinfo har snakket med den ulovlige opposisjonen ved faktareisen i mars i år pga sin egen og opposisjonens sikkerhet. Det vil si at mange grusomme menneskerettighetsbrudd kan være skjult på innsiden av Etiopia, noe som etiopiaspesialister og menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert gjennom mange år.

I tillegg avsløres det manipulering av bevis utført av den etiopiske regjering mot de svenske journalistene og alvorlige menneskerettighetsbrudd avsløres av de samme journalistene. Dette er fakta som Une nå må ta til etterretning ift etiopernes politiske aktivitet både i Etiopia og i Norge ved behandlingen av deres saker.

Returavtalen er regjeringens (makk)verk som de har pålagt Une og Udi å avgjøre hvem av politisk aktive personer som skal få opphold eller ikke. Selv fraskriver regjeringen seg alt ansvar. De sier de tar ikke enkeltsaker og stoler på utlendingsmyndighetenes avgjørelser. Hva med de menneskene som har mistet alle rettigheter etter endelig avslag og ikke har noen som helst økonomisk mulighet til å gå til rettssak og fortsatt trenger beskyttelse? Her mener regjeringen at "de økonomiske etioperne" skal ut av landet. Her stopper all videre kommunikasjon. Kjenner frustrasjonen og opprørstrangen bygge seg opp - for her er det bare de som hevder å ha all kunnskap på sin side - selv med ny faktainformasjon å vise til. Hva er årsaken til dette?  Er de redde for at sannheten om de alvorlige menneskerettighetsbruddene i Etiopia skal offentliggjøres slik at oppstyr rundt returavtalen kan ødelegge regjeringens gode politiske samarbeid med Etiopia? En skammelig returavtale med et av de verste torturregimene viser klart at vår regjering syns politikk er viktigere enn humanitet og menneskerettigheter.

Justisdepartementet svarer på henvendelser fra mange mennesker med bekymrede spørsmål, inkludert mange henvendelser fra meg selv. Jeg får nevnte standardsvar samt "det går nok bra", "vi kan aldri garantere 100% sikkerhet for returnerte" og "noe i den siste landinformasjonen er ikke dokumentert". Det er meget alvorlig når de ikke stoler på Landinfo. Er dette en holdning justisdepartementet også overfører til Udi og Une?

En returavtale med diktaturet Etiopia klinger svært dårlig sammen med Norges internasjonale forpliktelser som blant annet lover at ingen skal sendes tilbake til forfølgelse, fengsling og tortur. Fakta er at dette kan faktisk ikke regjeringen garantere - rapportene beviser til fulle at risikoen for nettopp det er svært stor. Hva skal til for å få en enveiskjørt regjering til å forstå at de beveger seg i feil retning - på kollisjonskurs med sin egen politikk?

Kjære Jens Stoltenberg, Grete Faremo, Pål Lønseth, Udi og Une:

Flere enn beskrevet i tidligere landinformasjon kan med stor sannsynlighet bli utsatt for reaksjoner ved retur til Etiopia av mer alvorlig art enn det utlendingsforvaltningen har lagt til grunn så langt. Ny landinformasjon bekrefter dette. Jeg ber dere innstendig om å ta denne alvorlige informasjonen på alvor slik at det aldri kommer på tale med tvangsreturer av politisk aktive personer og andre utsatte grupper til Etiopia.

Une-direktør Ingunn-Sofie Aursnes, du uttalte nylig: "Jeg mener det går an å bruke hjerte og hode samtidig."  Jeg ber deg om å huske dine egne kloke ord - også når Une foretar vedtak i Etiopiasaker.

Med vennlig hilsen                                                                                            

Randi Solbergnes                                                                   menneskerettighetsaktivist - med mangeårig kunnskap om de alvorlige menneskerettighetsbruddene i Etiopia

At "det er trygt å returnere til Etiopia" er et loslitt refreng som klinger så skjærende falskt at nå bør regjeringen snart høre sin egen umusikalitet

Tvangsretur til Etiopia har blitt enda mer risikofylt siden returavtalen trådte i kraft og det er helt uforståelig at Norge kan vedkjenne seg en slik avtale - til tross for meget omfattende dokumentasjon på at vilkårlige fengslinger av opposisjonelle fortsetter i stadig større omfang. Denne utviklingen skulle gi øredøvende alarmsignaler til vår sovende regjering. Følger de med i timen og oppdaterer seg på denne forverringen? http://www.hrw.org/news/2012/06/27/ethiopia-terrorism-law-used-crush-free-speech

FNs spesialrapportør for migranters rettigheter er kritisk og advarer regjeringen mot tvangsretur til Etiopia og ba om svar på syv viktige spørsmål. Regjeringen prøver i sine svar å overbevise FN om "hvor trygt det er" å bli tvangsreturnert til Etiopia og at de har "full tillit til utlendingsforvaltningen". Veldig skuffende svar, ikke noe nytt og overbevisende. Slik som i selve returavtalen er det heller ikke her garantert for trygghet ved retur for vettskremte etiopere som ikke har andre utveier enn - i følge dem selv - å få opphold i Norge eller ta livet sitt.

Er ganske sikker på at FNs spesialrapportør ikke syns disse svarene er tilfredsstillende, han kommer nok med enda sterkere advarsler. En dårlig returavtale der mennesker kan være i risiko for fengsling og tortur kan aldri aksepteres. Etioperne stoler ikke på regjeringens forsikringer overfor FN om at det er trygt for dem å returnere til Etiopia. De vet nemlig bedre - det burde den norske regjering ta til eksempel.

Mellom fem - og seks hundre etiopere går til sak mot staten, mens noen - ca sytti - returnerer frivillig. Et høyt antall av de som går til rettssak er politisk aktive her i Norge og er i opposisjon til regjeringen i Etiopia. Disse går ikke til sak uten grunn. Jeg kjenner etiopere og forstår dem så alt for godt. Mennesker som kom hit for beskyttelse for opp til tjue år siden lever fortsatt midt blant oss med sterk angst for tvangsretur, mange er syke og lever med depresjoner, traumer og har dype sår i sjelen etter umenneskelig tortur og voldtekter utført av politi og sikkerhetsfolk i fengslene - samt den psykiske torturen det er å leve i slik usikkerhet her i landet.

Professor Kjetil Tronvoll, Etiopia-ekspert gjennom en årrekke - er fortvilet over returavtalen. Regjeringen spør ikke lenger Tronvoll om råd når det gjelder Etiopia, han sier det er blitt helt stille fra den kanten. "Norske myndigheter ønsker ikke kunnskap som kan underminere den politikken de ønsker å føre", sier Tronvoll.

Professor Alemayehu G. Mariam ved California State University, San Bernardino –  er ikke nådig i sin kommentar om returavtalen:

It is a thinly veiled document which expresses the wishes of the Norwegian Government to get rid of the refugees as quickly as possible without creating any legal obligations on the part of Norway or Zenawi’s regime. The MoU contains NO language that is enforceable at law by the refugee third-party beneficiaries (Ethiopian political refugees) and makes no express or implied legal commitment concerning the welfare or safety of these refugees after they are delivered in planeloads to Zenawi. Its enforcement relies entirely on the discretion of Zenawi’s regime. Norway may call its “agreement” an MoU, but to the rest of the world it looks, walks and talks like a RfC (refugees for cash) program.

Det er alt for mange tilfeldige negative endelige vedtak i UNE. Kommer saken opp for retten viser det seg i flere av Etiopia-sakene at etioperne vinner og det sier mye om hvor fatale slike vedtak kan bli hvis personen ikke får beskyttelse. Norge må følge norsk lov - også de internasjonale konvensjonene vi har underskrevet. Utlendingsforvaltningens kvalitetssikring av beslutningsprosessene i UDI og UNE er langt fra god nok. Dette må det gjøres noe med - feile vedtak kan aldri aksepteres. Hvorfor ble det ikke tatt høyde for den politiske aktiviteten i Norge og risikoen dette innebar når asylsøknaden ble behandlet i UNE?

Statssekretær Gry Larsen i Utenriksdepartementet er bekymret for utviklingen i Etiopia der journalister dømmes som "terrorister" under antiterrorloven fra 2009. Har gjennom mange år selv lest Eskinder Negas flotte artikler der han helt til de siste dagene til han ble fengslet kjempet for demokrati i et mer og mer lukket Etiopia.

Gry Larsen - det er fint du kommer ut i media og er bekymret, det er god grunn for bekymring når uskyldige mennesker får 20 års fengselsdommer og noen livstid. Du burde også være bekymret for Norges tvilsomme returavtale med tyrannen Meles Zenawi og arbeide aktivt innad i regjeringen med å få stoppet tvangsretur til Etiopia. http://www.abesha.no/979 

Alle politisk aktive mennesker i opposisjonen er "terrorister" for Meles Zenawi - om de er i Etiopia eller i Norge. De etiopiske fengslene fylles opp av uskyldige mennesker. Det er stor risiko for at nettopp dette kan skje med etiopere som blir tvangsreturnert fra Norge. 

Til utlendingsmyndigheter og regjering:

Dere bør skifte ut det gamle utslitte refrenget med et nytt som klinger i takt med signerte konvensjoner og lover, FN og etiopiaeksperters mangeårige arbeid og advarsler, enkeltpersoner - foreninger - og organisasjoners nitidige kamp for humanitet, verdensomspennende aksjoner mot returavtalen, fakta fra menneskerettighetsorganisasjoner, bekymringsmeldiger og rop om hjelp fra etiopere og mange andre faktaorienterte mennesker i inn- og utland - før det er for sent. 

Med vennlig hilsen

Randi Solbergnes

Tvangsretur til Etiopia sjokkerer en hel verden og alle advarer. Hvordan kan det ha seg at den norske regjering alene påberoper seg å være så mye klokere enn all verdens ekspertise?

Etiopia har menneskerettigheter i loven, men disse blir ikke brukt i praksis - noe de brutale bruddene på menneskerettighetene beviser. Uskyldige mennesker blir dømt som "terrorister" under antiterrorismeloven fra 2009 - ofte uten lov og dom. Vi hører om plutselige forsvinninger av opposisjonelle som aldri blir funnet og fortvilte familiemedlemmer som aldri får vite hvor disse sitter fengslet eller om de er blitt drept av Meles Zenawi's sikkerhetsfolk. Mennesker fengsles og tortureres og får mangeårige - ofte livslange dommer under umenneskelige forhold.

I følge menneskerettighetsorganisasjoner får fengslede ofte ikke mat, de er helt avhengige av at slektninger eller kjente kommer med mat og det skjer mange ganger ikke hver dag ettersom både avstand og uframkommelighet gjør dette vanskelig. Myndighetene er ikke villige til å opplyse om hvor mennesker sitter fengslet eller er forsvunnet.

Det er utallige fengsler i Etiopia og mange av disse ligger svært avsides, nettopp av den grunn at ingen skal vite hvor disse er. Lege og medisiner kan de bare drømme om. Mange dør etterhvert på grunn av underernæring, sykdom, sult, smerter og skader etter tortur og annen umenneskelig fysisk og psykisk mishandling. Sanitære forhold er ubeskrivelig dårlige, de mangler klær og tepper, det kan være veldig kaldt om natten og uutholdelig varmt på dagen og de må oppholde seg tett i tett med andre mennesker. Hvor er Meles Zenawi's såkalte lovfestede menneskerettigheter?

Når det gjelder menneskerettigheter står det ikke så bra til i Norge heller. Regjeringen skal tvangsreturnere mennesker til høyst usikre forhold. Den norske regjering med justisdepartementet ved roret har et stort ansvar på seg ved å ha undertegnet en returavtale uten noen som helst garanti mot forfølgelse, fengsling og tortur. Denne selvfølgelige garantien skal være på plass i en returavtale med tvangsretur til et torturdiktatur som Etiopia.

Etter å kjenne Etiopia og de grove bruddene på menneskerettighetene gjennom mange år kan jeg med solid grunnlag si at den norske regjering ikke vet hva de gjør når de skal tvangsreturnere politisk aktive mennesker til et av de ti verste tortur-regimene i verden. Den norske regjering avslører stor naivitet og ignoranse ved å kjøre sitt eget løp ved å stole mer på Meles Zenawi enn på FN, regjeringer i andre land, menneskerettighetsorganisasjoner, etiopiaspesialister og mange andre som kjenner Etiopia. Regjeringen avslører også stor ansvarsfraskrivelse og ikke minst respektløshet for de som skal tvangsreturneres.

Kjære politikere:

Trygghet er en menneskerett for alle mennesker og den norske regjering har forpliktet seg til å sørge for at ingen flyktninger skal sendes tilbake til forfølgelse og tortur. Dette viktige løftet er den norske regjering nå i ferd med å bryte og følgene kan bli katastrofale. Absolutt alle som er i opposisjon mot Meles Zenawi er «terrorister» og blir straffet på de mest grusomme måter. Når skal våre ledende politikere åpne øynene og forstå det?

Hva gjør vår regjering når rapporter om plutselige "forsvinninger" begynner å komme, kanskje etter et år eller mer, slik at ikke "forsvinningen" kan linkes til returavtalen? Med stor sannsynlighet er ikke dette et spørsmål om hvis – men om når dette kan skje.

Hvorfor er FN svært kritiske til tvangsretur og advarer?

Hvorfor demonstrerer og protesterer etiopere og mange andre over hele verden mot returavtalen?

Hvorfor tror dere jeg atter en gang ser det som nødvendig å komme med faktainformasjon om den siste utviklingen i Etiopia med stadig verre brudd på menneskerettighetene?

Jeg ber dere igjen - ta til vett og stopp tvangsretur til Etiopia.

Med vennlig hilsen

Randi Solbergnes

Den etiopiske regjering slår hardt ned på bruk av Skype og annen internett-bruk. Aktivister er bekymret og advarer mot den nye loven til regjeringen.

Reportere uten grenser opplyser at myndighetene har installert et nytt system der de kontrollerer og blokkerer kommunikasjon på internett. Brukere har allerede blitt dømt til 15 års fengsel for å bruke Skype eller lignende telefontjenester.

Regjeringen i Addis Ababa har ikke kommet med en eneste kommentar til dette.

«Den etiopiske regjering prøver å angripe hver eneste kilde til informasjonsutveksling», sier Ambroise Pierre fra Reportere uten grenser Africa Service til BBC News. «Det er allerede streng kontroll med journalister og arbeidet de gjør. Både i fjor og i år ble mange journalister arrestert, og nå angriper regjeringen kommunikasjon på internett. Fler og fler i Etiopia bruker ny teknologi, og noen greier å slippe unna uten å bli sensurert, det forklarer hvorfor regjeringen prøver å bruke effektive metoder for å kontrollere kommunikasjon på internett».

Etiopia fikk en ny lov 24. mai i år som kriminaliserer bruken av Skype og lignende telefonbruk på internett. Loven sier maksimum straff er på 15 år. Brukere kan også bli fengslet for bruk av nettsider det er forbud mot. Mens kriminalisering av slik kommunikasjon er et nytt påfunn av regjeringen har befolkningen i flere år hatt begrenset tillatelse til bruk av internett.

«Dette er et land der spionasje er veldig viktig – grunnet mange år med utallige konflikter og politisk rivalisering», sier Pierre. «Opposisjonen og media er avlyttet og mennesker er forsiktige med hva de sier i telefonen. Vi har hatt mange forskjellige saker med blokkering av nettsider til uavhengige og opposisjonspartier, så sensur er ikke noe nytt, men nå er det på et annet stadium, og det er det Reportere uten grenser er bekymret for - at kriminalisering av kommunikasjon med Skype betyr at regjeringen har innført et system der de har generelle retningslinjer for internettkontroll».

Reportere uten grenser sier de er urolige for at den seneste utviklingen der kontroll av internettbruk kan være det første steg til å skape et system som kan tillate myndighetene å kontrollere hver eneste epost eller telefonsamtale på internett både i og fra Etiopia.

http://en.rsf.org/ethiopia-government-steps-up-control-of-07-06-2012,42735.html

http://nazret.com/blog/index.php/2012/06/15/ethiopian-law-criminalizes-independent-telecom-use

Så på tekst-tv NRK for noen dager siden at «etiopere returnerer». Hvorfor opplyse om dette igjen? Ikke mange etiopere som velger frivillig retur. Forståelig nok.

Dette gjelder de samme 64 personene som returnerer frivillig, det samme antall det har vært opplyst om flere ganger før. Jeg har forstått slike kunngjøringer fra regjeringen hvis det gjaldt enda flere siden sist, men slik er det ikke.

Er regjeringens taktikk at de skal prøve å lure folk til å tro at dette er et høyt tall? Skal det høres ut som om at nå velger alle etiopere med endelig avslag frivillig retur? Dessverre til regjeringen, slik er det ikke, vi som personlig kjenner etiopere og følger deres situasjon lar oss ikke lure. Regjeringen skulle ærlig opplyse om hvordan det egentlig henger sammen, at flere hundre ikke returnerer frivillig, dette grunnet bunnløs frykt for at deres politiske aktivitet både i Etiopia og Norge etter tvangsretur kan ende med forfølgelse, fengsling, tortur eller lignende grusomheter. Det er realiteten og den ulevelige virkeligheten for flere hundre etiopere som står i fare for tvangsretur.

http://www.amnesty.org/en/region/ethiopia/report-2012

De grove bruddene på menneskerettighetene i Etiopia blir verre for hver dag som går og Norge skal som første land i Europa tvangsreturnere politisk aktive mennesker til diktatorerens brutale virkelighet. Etiopia er et av verdens ti verste tortur-regimer. Den norske regjering tar litt av en sjanse ved en slik tvangsretur. Det hele og fulle ansvar hviler på dem, denne gangen kan de ikke fraskrive seg et ansvar de ellers er snare å skyve over på etioperne.

Returavtalen er regjeringens verk. Det minste de kan gjøre er at de garanterer for etiopernes sikkerhet, noe de har unnlatt å gjøre i den svært mangelfulle returavtalen. Våre ledende politikere avslører, ved å signere returavtale uten å kreve noen form for trygghet, at de egentlig gir blanke i hvordan det går med etioperne ved retur og stoler mer på tyrannen Meles Zenawi og hans likesinnede. Dette er både respektløst og uansvarlig, den norske regjering opererer på samme lavnivå som diktatoren selv.

Dina Mofti, representant fra det etiopiske utenriksdepartementet, sa i forbindelse med returavtalen, at etioperne som returnerer er «økonomiske flyktninger» og at de er trygge ved retur. Klart han sier det, han er allerede instruert om hva han skal si. Han er en slags Etiopias Pål Lønseth, et ansikt utad som er nøye instruert på forhånd. «Økonomiske flyktninger»? Det er den mest misvisende skalkeskjul-betegnelsen jeg har hørt om politisk aktive mennesker. Meles Zenawi vet meget godt hvem som er økonomiske flyktninger og hvem som er politiske. Hvem fant på betegnelsen «økonomiske flyktninger»? Er den "plantet" av den norske eller av den etiopiske regjering?

Pål Lønseth i forbindelse med returavtalen: "De tre siste årene har vi innskjerpet returpolitikken kraftig. Den er kontroversiell fordi den får direkte følger for enkeltmennesker".  Var dette en liten innrømmelse av at regjeringen ikke er helt sikker på at tvangsreturnerte er sikret trygghet?

FN har advart mot tvangsretur og krever svar på syv kritiske spørsmål, blant annet om tortur ved retur og garantier mot det. Regjeringen har svart FN og dette svaret samt brevet fra FN vil bli publisert i en rapport fra FN's menneskerettskommisjon i Geneve i september. Tenker regjeringen å starte tvangsreturer før de som skal returnes får denne selvfølgelige garantien?

Hvis jeg kjenner justisdepartementet rett vil de nok komme med en ny ansvarsfraskrivelse i stedet for denne viktige garantien, det vanlige "vi har full tillit til at UDI og UNE i hver enkelt sak har foretatt grundige og korrekte vurderinger". Det bør komme noe mye mer handfast og seriøst enn det.

Har selv etterlyst og krevd garanti fra justisdepartementet for at personer som tvangsreturneres er trygge etter retur, men svaret lar vente på seg. Godt at de fleste nå får prøvd sakene sine for retten når UNE merkelig nok «ikke har sett» beskyttelsesbehovet. Personer som er i opposisjon til Meles Zenawi's regime er nøye fulgt av spioner her i Norge. Dette bekreftes av Noas. Politisk virksomhet både i Etiopia og her i Norge skulle kvalifisere til oppholdstillatelse. 

Grunnen til at justisdepartementet ikke svarer på eposten som jeg ble lovt å få svar på for flere dager siden, etter purring, er kanskje at de ikke kan garantere for etiopernes sikkerhet i Etiopia?

Randi Solbergnes

menneskerettighetsaktivist

Hva skal Norge med ledere som ikke bryr seg om Barnekonvensjoner, Flyktningekonvensjoner og Menneskerettskonvensjoner - som de dessuten har forpliktet seg til å følge?

Etiopere lever nå i enorm frykt for tvangsretur. De etioperne som kjemper for menneskerettigheter i hjemlandet her i Norge er det kommet direkte trusler mot fra Meles Zenawi's folk i Etiopia. Dette bekreftes av Noas, det bekreftes også at regimekritisk aktivitet her vil bli straffet ved retur. Disse har fått endelig avslag på asylsøknadene sine uten at denne viktige informasjonen er fanget opp av Landinfo. Hva skal så til for at Jens og Grete skal forstå at disse etioperne kan være i stor fare ved tvangsretur når de stoler blindt på at UDI og UNE gjør jobben sin? Hvor mange flere fatale tvangsutsendelser skal til for at regjeringen tar tak i dette?

I årene etter flukten fra Etiopia har det skjedd en enorm forverring med enda grovere brudd på menneskerettighetene, bare de siste månedene med massearrestasjoner, tortur, plutselige forsvinninger, lange urettferdige fengselsstraffer på opp til 25 år eller livstid - kun for å tilhøre opposisjonen.

Den siste rapporten fra Amnesty skulle være bevis nok for at det er et vanvittig eksperiment å tvangsutsende politisk aktive personer til Etiopia. Pål tar grundig feil når han undervurderer kunnskapen til mange opplyste mennesker når han kommer med gjennomsiktige utsagn som: "det er trygt å returnere til Etiopia".

http://files.amnesty.org/archives/afr250022012eng.pdf

Jeg blir både opprørt og skamfull over at Jens og Grete kan la Norge synke så dypt at de handler med menneskeliv i en tvilsom, svak returavtale med en av verdens mest utspekulerte diktatorer med en lang merittliste med grove menneskerettighetsbrudd. Det er ikke engang nevnt at etioperne skal sikres en trygg framtid. De skal tvangsreturneres til et korrupt regime der det bygges fengsler i stedet for sykehus og der opposisjonen "forsvinner".

Våre ledende politikere viser ikke ryggrad nok til å bøye av selv om de har "Norge og verden" mot seg. Jens og Grete gir tydelig uttrykk for at innvandringspolitiske hensyn går framfor mennesker. "Brysomme mennesker" skal tvangsreturneres - koste hva det koste vil - det viser de med sin steile opptreden og sine grunne utsagn. Det mest skremmenede - de vet - men de bryr seg ikke. Jens er snar til å stille opp når det er nasjonale tragedier som vi har hatt mange av. Tvangsretur til ettpartiregimet Etiopia er også en nasjonal tragedie som kan kan få fatale følger, men der svikter Jens. "Han er ikke på kontoret" og svikter mennesker som desperat trenger en leder som viser seg fra en human side nå. Dette gjelder både etiopere og mange norske som også er sterkt involvert i tvangsreturavtalen.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Doblet-stotten-til-Etiopia-for-avtalen-ble-signert-6786738.html 

Det blir nesten komisk når Pål kommer ut og skryter av at femtisju etiopere har sagt ja til frivillig retur. Vi er fornøyd, sier han. Han burde heller komme ut å si at hundrevis av etiopere sier NEI til frivillig retur og er i bunnløs frykt for represalier ved tvangsretur. Det skulle gi et klart signal til regjeringen. Politisk aktive etiopere har ikke andre "valg" enn tvangsretur - eller at Jens og Grete kan åpenbare sin humane side mens tvangsreturen nærmer seg. Etioperne prøver fortvilt å få våre ledende politikere til å forstå hvor risikofylt det er for dem å returnere til hjemlandet.

Vettskremte unge mennesker, voksne og barn på asylmottak rundt omkring roper om hjelp og ber om at Jens og Grete hører deres bønn om å få bli i Norge, de tar heller livet sitt enn å reise til Etiopia, sier de:

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Tomte-Dale-for-papirlose-2944103.html

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8040735

Foreldre med barn skal tvinges til å reise til diktaturet, disse må i verste fall skilles fra far og/eller mor ved fengsling etter hjemkomst til Etiopia. Jeg kjenner Etiopia veldig godt gjennom mange år og vet hvordan Meles kynisk bruker "skalkeskjulet" antiterrorismeloven, som ble laget for å undergrave og kvitte seg med all opposisjon. I Etiopia blir de nok tatt i mot med åpne armer av Meles' sikkerhetsfolk - som "terrorister".

Det er avdekket store avvik og feil i asylsøknadene til mange etiopere i ettertid - samt at etiopere opplever helt fra intervjuet i UDI ikke å bli trodd. Det avdekkes alvorlige svikt i et allerede falleferdig system som nå slår enda større sprekker når det ene feilen etter den andre avdekkes. Dette gjelder etiopere som har ventet i år og dag på beskyttelse og som opplever igjen og igjen å få avslag på asylsøknaden.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/udi-tror-ikke-paa-asylsoekerne-3736295.html

Jens og Grete fraskriver seg igjen ansvar ved å uttale de vanlige robotsvarene - de stoler på at UDI og UNE tar de rette avgjørelsene og at regjeringen ikke tar enkeltsaker og så videre. Har vi hørt dette før?

http://tolvtejanuar.org/2012/03/19/ukas-kommentar-193-12-rettssikkerhet-og-kvalitetssikring-i-une/

Til slutt: 

Det arbeides intenst videre fra flere hold med å forhindre tvangsreturer til Etiopia. Så lenge Jens og Grete nekter å forholde seg til virkeligheten med all verdens dokumentasjoner og konvensjoner - så vil jeg oppfordre det norske folk til å åpne hjemmene sine for livredde etiopere og hjelpe dem med å finne alternative løsninger. Tvangsretur der menneskeliv kan være i fare er definitivt ikke et av dem.