Han har tatt navnet Frans etter den katolske helgenen Frans av Assisi. Mange hundre år etter sin død ble det formulert en bønn som fikk helgenens navn. Der lyder det blant annet «Herre, gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår».
Argentineren Jorge Mario Bergoglio tok navnet Frans da han ble pave 13. mars 2013. I de vel 1.500 dagene han har sittet på St. Peters stol, har han levd opp til programerklæringen. Med navnevalget signaliserte han at ville bruke pavestolen til å skape fred og forsoning. Budskapet er mer påkrevet enn noen gang, også når det kommer fra en åndelig leder som har rundet 80 år.
Terrorgruppen IS blinker systematisk ut kristne mål når de bruker terror for å få mest mulig oppmerksomhet. Rett før påske slo de til mot to koptiske kirker i Egypt. 45 kristne måtte bøte med livet. I fjor sommer ble den åtti år gamle katolske presten Jacques Hamel brutalt drept i en kirke i Frankrike. For de to IS-terroristene var det sikkert en dyp symbolsk handling å utføre mordet foran alteret i kirken.
All terror har uhyggens preg over seg, men det gir ekstra uhygge når man ser tendenser til religionskrig. Folk er ikke historieløse. De vet hva som er gjort i Guds og Allahs navn både i ny og fjern historie. Korstog og religionskriger har fremkalt noe av det verste i maktsøkende mennesker.
IS er ikke de første som har oppdaget hvor effektivt det er å bruke religiøse motsetninger for å fremme politiske interesser. Globaliseringen gjør at de kan rekruttere fremmedkrigere fra hele kloden i Allahs navn. Overgrepene som begås er så fæle at man knapt kan fatte det.
Hvordan svarer man på det bestialske? Noen få kristne tar til orde for gjengjeldelse, men heldigvis er det et stort flertall som ser at det ikke fører fram. Det kreves betydelig selvbeherskelse for å hindre at ytterliggående muslimer får sitt ønske om religionskrig oppfylt. Pave Frans bidrar i vesentlig grad og er her en åndelig leder av stort format.
Rett etter påske satte han seg på flyet til Egypt og besøkte kopterne. De ønsker ikke å bli kalt for en minoritet i landet. De utgjør ti prosent av Egypts befolkning og er det største kristne trossamfunnet i Midtøsten. Koptiske kristne hører i vesentlig grad hjemme i den ortodokse kirke, men det er også katolske koptere i Egypt.
De er hardt prøvet, og de trenger alle håndsrekninger de kan få. Tilstedeværelsen til pave Frans betyr mye for de forfulgte, og besøket er et signal til hele verden om at moderate krefter må stå sammen mot det destruktive.
Det gjøres også her i Norge. Det var lite påaktet, men rett før påske doblet den norske regjeringen støtten til religiøse minoriteter fra 20 til 40 millioner kroner. Det var et viktig, politisk signal om at vi må ta vare på en religionsfrihet som er under press.