Fire kandidater kjemper i realiteten om å gå videre til andre. Alt kan skje. Den store spenningen er knyttet til oppslutningen om Marine Le Pen, fra Front National på ytre høyre flanke. Det er ikke gitt at hun går til andre runde, men muligheten for det er stor. Heldigvis er sannsynligheten for at hun skal gå seirende ut av en eventuell annen valgomgang svært liten. Flertallet av franskmennene ønsker ikke Front National ved makten.
Et nederlag for Le Pen i en andre runde betyr likevel ikke at den høyrepopulistiske trusselen er stanset. Det betyr ikke at ytre høyre endelig er parkert i Frankrike. Dersom de får noe i nærheten av den oppslutningen hun har på målingene nå, vil det være en seier for Le Pen, og Front National, et parti som de siste årene har hatt gjennomslag etter gjennomslag. Allerede for femten år siden sto landet lamslått tilbake da Jean-Marie Le Pen gikk til andre, og Sosialistpartiet ble satt på sidelinjen. Da måtte fransk venstreside stemme på konservative Jacques Chirac for å demme opp for Le Pen.
Høyrepopulistenes store seier er likevel ikke oppslutningen i valg, men at andre partier har overtatt deler av partiets hatretorikk, samtidig som de steg for steg har utfordret venstresidens historiske hegemoni i arbeiderklassen ved valg. Ved hvert eneste presidentvalg siden 1988, med unntak av 2007, har det ytterliggående høyrepopulistiske partiet styrket oppslutningen i fransk arbeiderklasse. Ikke minst i perioder da Sosialistpartiet har hatt regjeringsmakt. Under Sosialistpartiets glideflukt mot høyre, har Front National styrket oppslutningen, ikke minst i gamle industriområder i nord, preget av avindustrialisering og arbeidsløshet.
Skal venstresiden komme seg ut av denne krisen, stanse den høyrepopulistiske framgangen og gjenvinne hegemoniet i arbeiderklassen, trengs det et offensivt program med radikal omfordeling som en av ingrediensene. Det vil være nødvendig uansett hvem som i morgen går videre til andre runde.