Gjeldskrisen i Hellas har lagt en tung bør på det greske folk. I følge diaNEOsis lever nå rundt 15% av befolkningen, i et europeisk land, i ekstrem fattigdom – noe som ville vært utenkelig for bare 10 år
siden. Dette er en økning fra 2,2% i 2009. I Mosambik foregår det i disse dager en gjeldskrise som kom relativt overraskende på. For bare fire år siden var Mosambik forespeilet stor oljerikdom. Denne ble ikke realisert, blant annet, på grunn av fall i oljeprisen. Optimistisk og ulovlig låneopptak i kjølvannet av oljeoptimismen har nå materialisert seg i form av
[ skjulte lån ]
de mosambikiske myndighetene ikke er i stand til å tilbakebetale. Hellas og Mosambik er bare to eksempler på land som, av kredittvurderingsbyråene, ble ansett for å være gode investeringsobjekter, og som kort tid etter viste seg å være alt annet enn dette.
Oljefondet investerer 1500 milliarder kroner – en femtedel av vår felles oljeformue – i statsobligasjoner. Statsobligasjoner er statsgjeld som omsettes på børs i form av lånepapirer. I forkant av finanskrisen i 2007, og den påfølgende gjeldskrisen i Europa, hadde Oljefondet investert 20 milliarder kroner i slik gresk statsgjeld. Norge har, gjennom Oljefondet, bidratt direkte til de menneskelige lidelsene og sosiale omveltningene vi i dag er vitne til i Hellas. Som långiver har Oljefondet fått tilbake våre investerte penger – til en svært høy pris for det greske folk.
Hvordan kan det norske folk forebygge at vi igjen bidrar til slike gjeldskriser i framtiden? Oljefondets 1500 milliarder kroner plassert i statsobligasjoner er fritatt fra fondets etiske retningslinjer. At en femtedel av fondet er fritatt fra de etiske retningslinjene kan, for mange, komme som en overraskelse. Statsobligasjonsinvesteringene ble utelatt fra de etiske retningslinjene av utenrikspolitiske hensyn. At et land kan ekskluderes som følge av brudd på etiske regler lyder fort som utenrikspolitikk. Det finnes gode argumenter for at Norge ikke skal kunne bruke sine betydelige økonomiske muskler til å pålegge andre land politiske føringer. Men samtidig er det mulig for Oljefondet å opptre som en ansvarlig långiver uten av dette blir utenrikspolitikk. Dette gjøres faktisk allerede i dag, av Norges Bank Investment Management (NBIM).
NBIM har nylig redegjort for dagens praksis rundt investeringer i statsobligasjoner. Redegjørelsen er et ledd i en evaluering som skal legges fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av årets fondsmelding for Statens pensjonsfond utland. Denne evalueringen skal drøfte et eventuelt behov for nye og mer omfattende retningslinjer for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. NBIMs redegjørelse avdekker at banken allerede går relativt langt i sin filtrering av statsobligasjoner – for å finne de som ansees for å være ansvarlige nok til å investeres i. Banken benytter seg blant annet av Verdensbankens Worldwide Governance Indicators, Tranparency International Corruption Perceptions Index, vurderinger fra kredittratingbyråer og UNCTADs retningslinjer for ansvarlig långivning og lånopptak, for å kartlegge lands statsfinansielle styrke og offentlige institusjoner. Banken opptrer, ganske langt på vei, som en ansvarlig långiver uten å oppfattes som en utenrikspolitisk aktør – dette fordi filtreringen foregår internt i banken uten at det offentliggjøres hvordan enkeltland scorer på ansvarlighetsvurderingen. I dette tilfellet kan en slik gradering av innsyn være hensiktsmessig, fordi den tillater oss å være en ansvarlig långiver uten at dette hindres av utenrikspolitiske hensyn.
Men, det finnes ingen setninger i NBIMs mandat som sier eksplisitt at Oljefondet skal være en ansvarlig långiver. Nå er det behov for retningslinjer som speiler dagens praksis og som stadfester at Oljefondet skal være en ansvarlig långiver. I dag – og i framtiden. Etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner vil kunne forebygge at det norske folk i framtiden uforvarende bidrar til opprivende gjeldskriser. Det norske folk har et etisk ansvar for å sikre at våre pensjonspenger ikke bidrar til menneskelig lidelse i andre land. Å forebygge økonomiske kriser fremstår i dag, kanskje mer enn på lenge, som en av de viktigste politiske oppgavene verden står overfor. Norge kan ta sin del av ansvaret gjennom å innføre etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner.