Debatt

Fra skolegården til klasserommet

Ved Hartvig Nissen skole i Oslo bruker vi «Skam» for å skape kjærlighet til norskfaget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Astrid Syse Talsethagen, lektor ved Hartvig Nissens skole

«Frykt sprer seg – men det gjør heldigvis kjærlighet også». Med disse ordene satte Julie Andem punktum for Skam, en serie opprinnelig myntet på 16 år gamle jenter. Etter hvert som seriens popularitet eksploderte både nasjonalt og internasjonalt, ble det klart at det var mange flere enn 16-åringer som kjente seg igjen i hovedkarakterene: Vi har alle vært en Eva på søken etter tilhørighet, og hvem har vel ikke som Noora forelsket seg i «feil» gutt? Noe av seriens suksess kan skyldes at den setter fingeren på noe allmenngyldig, noe grunnleggende menneskelig som skaper gjenkjennelse på tvers av generasjoner. På grunn av dette mener vi at riktig bruk av Skam kan berike både dagens og morgendagens norskfag.

Å jobbe med Skam burde være en drøm for norsklærere. En tekst som både treffer hardt og er spekket med symboler og intertekstuelle referanser skriker etter å bli løftet fra skolegården og inn i klasserommet. Nettopp dette har vi gjort, vel vitende om at ingenting kan være så klamt som når en lærer omfavner noe ungdommer opplever som sitt eget. Fangrupper på nett, som Kosegruppa.dk, viser at analyse (og tidvis ekstrem overtolking) av Skam engasjerer, og at tekstkompetanse også har verdi utenfor klasserommet. Hva hadde vel sesong 3 vært uten Isaks intense og symbolske kamp med bokskapet sitt? Hva med alle referansene til Romeo + Juliet i samme sesong – er Isak og Even «the star-crossed lovers» som kommer til å dø? Og hva i alle dager er greia med at Noora kaller William for Wilhelm? Siden Skam er en tekst som elevene eier mer enn oss lærere, opplever de ikke at vi sitter på en «fasit» om hva som er «rett» og «galt» i tolkninger. Sammen diskuterer vi oss fram til en forståelse om hva som ligger mellom linjene – nettopp slik alle litterære samtaler bør være.

Men selv om serien i seg selv har nok litterære kvaliteter til at vi kan bade i den i timevis, har vi også et annet mål med å trekke Skam inn i undervisningen: Vi gjør det i håp om at Skam skånsomt kan tine opp interesse og forståelse for eldre litteratur. I den første skissen til kjerneelementer i norskfaget som er ute til høring nå i september, står Tekst i kontekst først: «Elevene skal lese skjønnlitteratur og sakprosa for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og opplevelser» . For en 16-åring kan veien inn i eldre tekster bli enklere og mer interessant om de blir satt i kontrast med tekster fra vår egen tid – som Skam.

Hvem er jeg i dette mylderet av andre mennesker? Hva mener andre om meg? Hvorfor kommer samfunnets lover, regler og normer noen ganger i konflikt med «hjertets regler»? Slike spørsmål prøver hovedkarakterene i Skam å finne svar på. Det samme gjør hovedkarakterer i litterære verk fra alle tider. Kanskje blir det lettere å forstå Gunlaug fra Gunlaug Ormstunges saga om vi sammenligner han med Sana. Gunlaug tar egne valg og bestemmer hva som er riktig for han, uavhengig av familiens meninger – en individualist i et kollektivistisk samfunn. På samme måte står Sana med ett bein i hver leir. Med en bakgrunn fra en mer kollektivistisk kultur, prøver hun å navigere i et sterkt individsentrert ungdomsmiljø. Går disse karakterene gjennom noe av det samme, til tross for at over 1000 år skiller dem? Hadde Noora (med to o-er) vært den samme uten Ibsens Nora? Sesong 2 kan brukes til å skape forståelse for kjønnsrollemønster og kvinners handlingsrom i eldre verk som «Et dukkehjem» og «Albertine» av Christian Krogh. Den enorme skammen Noora opplevde etter overgrepet hun ble utsatt for, og engasjementet som ble vekket i kjølvannet av denne scenen, viser at vi fremdeles kan diskutere om kvinner opplever et fullstendig eieforhold til egen kropp og seksualitet. Og selv om legen Noora møter på voldtektsmottaket på ingen måter kan sammenliknes med myndighetene Kroghs Albertine møter, er det fremdeles slik at mange ofre for overgrep og voldtekt opplever rettsprosessen som et nytt overgrep.

Skam stiller eksistensielle spørsmål og setter problemer under debatt, og dette engasjerer. Målet vårt er å få elevene til å se at bak alle de snirklede og vanskelige formuleringene i eldre tekster – tekster som kan virke dørgende kjedelige og totalt irrelevante for oss i dag – så finnes det en Sana, en Noora, en Eva og en Isak: Mennesker som deg og meg som bare prøver å finne sin plass i her i verden.

Med respekt for serien og for elevene mener vi altså at Skam kan brukes i norskundervisningen uten at lærerens «klamme hånd» ødelegger den. Skam kan hjelpe elevene til å se verdien av teksttolking, samt bidra til innlevelse og empati når vi leser eldre litteratur. For det er gjennom empati, forståelse og respekt for tankegodset mennesker i nåtid og fortid har produsert at vi kan få til den dannelsen som trengs for at kjærlighet skal spres – ikke frykt.

Mer fra: Debatt