Psykiske lidelser og plager er et av våre største samfunnsproblemer. 30 til 50 prosent får en psykisk lidelse i løpet av livet. Nesten 300.000 barn vokser opp med en eller to foreldre som har en psykisk lidelse eller ruslidelse. Sykefravær som skyldes psykisk sykdom har økt, og antall unge som uføretrygdes som følge av psykiske lidelser, har steget.
I en pressemelding sier Høyre at pakkeforløpene for psykisk helse skal likne kreft-pakkeforløpene, som ble innført tidligere i år. Kreftløpene er standardiserte behandlingsforløp med klare tidsfrister og innhold til kreftbehandling. Modellen er suksessen med standardiserte pasientforløp innenfor kreftområdet. Reformen kommer tidligst i 2017. Dette må ikke føre til at psykiske lidelser og fysiske lidelser behandles likt og i samme form.
10 målsettinger i arbeidet med pakkeforløpene:
- Vi trenger tjenestenettverk, ikke tjenestekjeder.
- Vi trenger skreddersøm og valgfrihet.
- Like behandlingsmuligheter betyr ikke at alle skal behandles likt.
- Vi lever i hverdagen og må få hjelp i hverdagen.
- Gode tjenester trenger sjelden tvang.
- Ansatte brukere hever kvaliteten.
- Utdanningen må følge utviklingen.
- Samme behandlingskvalitet og like rask tilgang uansett hvor du bor.
- Viktig at regjerningen sidestiller fysisk og psykisk helse når det gjelder prioriteringer og at behandlingsnivåene sørger for gjennomføring.
- Kvalitetssikring av diagnoser.
Pakkeforløpene for psykisk helse er ingen mirakelkur, samtidig er det positivt at det er vilje til endring for å bedre behandlingskvaliteten, og vi håper på evne til gjennomføring. Det forutsetter brukermedvirkning, pårørendeinvolvering, dyktige ledere, nok ressurser, kompetanse og fagfolk på alle behandlingsnivåer.
Pakkeforløpene som er innført i Danmark omfatter diagnosene: Depresjon, tvangslidelser, angst, sosial fobi, posttraumatisk stress og spiseforstyrrelser, og fire pakkeforløp for barn og unge, skriver Høyre i sin pressemelding.
Kvalitetssikring av diagnoser er en forutsetning som må legges til grunn før pakkeforløpene innføres.
Vi i Rådet for psykisk helse er bekymret for at diagnosene som brukes ikke blir kvalitetssikret. Dette fordi det er en forutsetning for å lykkes med riktig behandling. Derfor må det snart komme en offentlig utredning for diagnoser i psykisk helsevern. Diagnosenes gyldighet er begrenset på det psykiske helsefeltet, fordi de fleste diagnosene innen dette feltet ikke identifiserer en bakenforliggende årsak, de fanger heller ikke opp personens hjelpebehov.
Dette kan i visse tilfeller bli problematisk hvis man i for stor grad standardiserer forholdet mellom diagnostikk og behandling. To med samme diagnose kan trenge ulike tiltak avhengig av hvordan sykdommen påvirker funksjonsnivå. En diagnose blir bare sykdom dersom den gir lidelse eller påvirker funksjon. Det er heller ikke slik at det bare er den medisinske behandlingen som gir bedring. Fordi så mye av livet er knyttet opp mot diagnosen, blir allikevel psykisk helse i veldig stor grad diagnostikk.
Dette må vi som samfunn ta et ansvar for. Vi mener derfor det er tid for en bred, samfunnsmessig gjennomgang av diagnostisering og journalføring på det psykiske helsefeltet med vekt på alle dimensjoner ved bruk av diagnoser. Diagnostiseringsarbeidet må holde høy kvalitet uansett hvor i landet du bor. Slik er det ikke i dag.