ANNONSE
Kommentar0111

SKIFTE: Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er nå satt i skyggen av statsminister Erna Solberg og partiet Høyre. I oktober var Høyre større enn Arbeiderpartiet på et gjennomsnitt av alle politiske målinger.

Vis bildetekst
Foto: Håkon Mosvold/NTB scanpix

Fortsatt borgerlig flertall

Høyre er nå landets største parti.

Gjennomsnittet av alle de sju nasjonale politiske meningsmålingene i oktober viser at det borgerlige flertallet holder seg. Beregningene nettstedet Poll of polls har gjort av mandatfordelingen til Stortinget gir i snitt 86–83 til den borgerlige siden med KrF under sperregrensen. Valget ga 89–80 i borgerlig favør.

Høyre får 26,5 prosent på oktobermålingene og passerer dermed Ap, som får 26,1 prosent, som landets største parti. Det blir interessant å se hvor lenge Høyre klarer å beholde førsteplassen. Det er vanlig at partier som vinner valg, fortsetter framgangen en tid etter valget. Det kan forklare at Høyre har gått fram halvannet prosentpoeng. Politikk kan det ikke være. Høyre har levert fint lite av det.

Frp har gått litt tilbake, fra 15,2 prosent ved valget til 13,9 prosent på snittet av målingene i oktober. Statsbudsjettet har ikke løftet finansminister Siv Jensens parti.

Partier som taper valg fortsetter gjerne å miste velgere. Det rammer Ap som har falt med mer enn ett prosentpoeng siden stortingsvalget i september. Aps tilbakegang er dramatisk hvis vi sammenligner med situasjonen for et år siden. Oktober 2016 var Aps sterkeste måned i fjor med et snitt på 36,6 prosent. Alt lå da til rette for en solid valgseier. Det er nesten utrolig at det går an å tape mer enn 10 prosentpoeng på ett år når landet styres av en blåblå regjering i mindretall. Det blåste heller ingen høyrevind over landet. Forklaringen er at Ap førte en elendig valgkamp.

Det kan rettes på til neste valg. Partiet kan også øke oppslutningen blant velgerne ved å drive en friskere og mer pågående opposisjonspolitikk enn det partiet gjorde i forrige stortingsperiode.

Mer alvorlig er det om Ap er truffet av en europeisk populistisk trend som knekker sosialdemokratiske partier i land etter land. Hvis velgerne mener at sosialdemokratiets tid er ute, styrer Ap mot en politisk katastrofe. Årets valg kan da i ettertid framstå som et godt valg.

Jeg tror for min del ikke at politisk sykdom smitter over landegrensene. Populismen har aldri funnet solid grobunn her i landet. Mellomkrigstidas fascisme slo ikke rot i norsk jord. Hvert land har sin særegne politiske kultur og historie. Norge er ikke Frankrike eller Østerrike. Norge er et land der sosialdemokratiske verdier alltid har stått sterkt. Sosialdemokratiet i Norden kommer til å overleve.

KrF bekrefter tesen om at partier som taper valg fortsetter å tape. KrF fikk et historisk svakt valgresultat på 4,4 prosent. I oktober har partiet falt under sperregrensen. Med 3,8 prosent som er snittet for oktober, ville KrFs stortingsgruppe på åtte ha krympet til tre representanter. KrF kan ha overtatt Venstres jumboplass blant sentrumspartiene. Venstre holder seg nemlig over sperregrensen med 4,3 prosent. Det er et åpent spørsmål om Venstre klarer å holde seg her når partiet trolig går inn i regjeringen ved juletider. Muligheten for at KrF og Knut Arild Hareide vil vokse utenfor regjeringen er minst like stor som at Venstre vil vinne på å gå inn i regjeringen. Trine Skei Grande og Venstre har dratt i gang et risikoprosjekt.

Miljøpartiet De Grønne nærmer seg igjen sperregrensen med 3,7 prosent. Rasmus Hansson hadde berget stortingsplassen hvis det hadde blitt valgresultatet. I stedet trekker Rasmus Hansson seg fra MDG-toppen. I Stortinget skal Une Aina Bastholm fronte de grønnes politikk. Så langt har hun vist lovende takter.

Senterpartiet holder valgresultatet med 10,5 prosent i oktober. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder er fortsatt i toppform.

Audun Lysbakken og SV har også fortsatt formen inne. På snittet av målingene i oktober har SV et bedre tall – 6,6 prosent – enn det partiet fikk ved valget (6 prosent). Sp og SV ligger godt an til å vokse fram mot neste valg.

Seks og en halv uke etter stortingsvalget er det ikke inntrådt et stemningsskifte blant velgerne. Det borgerlige flertallet har krympet fra ni mandater til tre, men opposisjonen har ikke fått vind i seilene. Det skyldes at flaggskipet Ap stamper i motvind. Selv blant medlemmene i LO mister Ap velgere. En undersøkelse LO har foretatt viser at bare 38 prosent av LO-medlemmene stemte Ap ved valget. Hva må til for at vinden skal snu for Ap?

I et intervju med LO-Aktuelt stiller tidligere partisekretær, stortingsrepresentant Martin Kolberg, spørsmålet om Ap ved valget fylte sin historiske rolle som samlende politisk kraft på venstresiden. Kolberg svarer et tydelig «nei». Han mener at partiet må samle sentrum-venstre og at Ap må bli tydeligere på at det er arbeidernes og fagbevegelsens parti. Den tidligere partisekretæren vet hva han snakker om. Martin Kolberg var en av pådriverne for den rødgrønne koalisjonen i 2005. Som vant stortingsvalget to ganger på rad.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!