Byrådet har varslet i Kommuneplan 2017 for småhusområder i Oslo om økt utnyttelsesgrad og spesielt plukket ut noen småhusområder hvor det skal bygges ekstra høyt og tett. Områdene ligger tilsynelatende i en sirkel 700 meter fra en T-banestasjon eller et kommunikasjonsknutepunkt. Min bolig ligger tilfeldigvis innenfor en slik sirkel. Dermed har Byrådets innsirkling skapt engasjement hos meg og mange andre lokalt.
Vårt småhusområde rommer eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og hybelhus, altså et område som gir ca 300 kvm pr boenhet inkludert utearealer/hage. Området huser boliger helt tilbake til 1800-tallet samt at det graves akkurat nå til 4 nye boliger. Alle tidsepoker er representert her. Mange av boligene er oppført med bevaringsverdi ved Byantikvaren. Det har vært en fortetning i området fra tidlig 1900-tallet fram til i dag uten at tilkomstveier er blitt utvidet eller nye er kommet til. Kapasiteten på alle tilkomstveier er oversteget.
Byrådet har altså plukket ut områder hvor mulighet for fortetning praktisk talt ikke er mulig uten sanering. Dermed skeptisk når Byrådet skriver fortetning med stedstilpasning samt ivareta eksisterende kvaliteter og bygge i godt samspill mellom nytt og gammelt. Når vi ser at sanering må til for oppnå noe som helst av særlig betydning. Er dette kun en uvøren og sleivete bruk av passer ’n, eller går vi mot sanering av eksisterende bomiljøer med mange kulturhistoriske objekter. Jeg tror fortsatt på det første, men hvis Byrådet virkelig har sirkla oss inn for å tømme betong, blir jeg skuffa.
Mye tyder på at områdene som er valgt ut av Byrådet sannsynligvis er områder med lavt forteningspotensial i forhold til andre områder. Ser vi den samme harelabbtendensen her som for klimabudsjettet hvor Oslo byråd får massiv kritikk for mangelfull konsekvensutredning i forhold til tiltak og virkning.