Hvilke fortellinger om innvandring og integrering preger egentlig avisene? Før helgen ble det offentliggjort en svært interessant studie om dette i vårt naboland Sverige. Tre medieforskere har lest seg gjennom 1.000 artikler på ledersidene i fire svenske aviser, fra og med 2010 til midten av 2015. Avisene er Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter og Expressen. Konklusjonen er klar: Åtte av ti artikler omtales som «balanserte». Av resten har hele 17 prosent vært «dominerende negative», mens bare tre prosent har vært «dominerende positive».
Det er mye interessant å si om disse tallene. For det første viser den svært tydelig at forestillingen om svensk offentlighet som et sted der positive fortellinger om innvandring dominerer, et sted der det ikke er rom for kritikk av innvandring, ikke har rot i virkeligheten. Det stemmer ikke. Som Aftonbladets kommentator Karin Pettersson skriver har det blitt mer kontroversielt å påpeke at det faktisk kan være noe positivt med innvandring. Slike fortellinger er ifølge studien nær fraværende på lederplass i de svenske avisene. Slagsiden er tydelig, og den går den andre veien. Ikke overraskende er det stor forskjell på de svenske avisene, mens Aftonbladet, ifølge studien, i all hovedsak har vært «balansert», har 30 prosent av tekstene på ledersidene hos SvD vært «dominerende negative».
Norge er ikke Sverige, men studien er interessant også for oss. Dette handler ikke om at det ikke finnes åpenbart problematiske sider knyttet til for eksempel mislykket integrering. Det handler om hvilke fortellinger som skal dominere. Pettersson sier det egentlig svært godt i Aftonbladet, vi låner derfor hennes ord: «En meningsjournalistikk som monomant og med tiltakende besatthet beskriver innvandring bare som en trussel, lander veldig feil. Det er en forfalskning av virkeligheten som splitter og polariserer både landet og debatten». Dette gjelder selvsagt også for Norge.