ANNONSE

07-06-2016

Forskningen som ikke fikk plass

Pedagogisk dokumentasjon må fram fra glemselen i ny stortingsmelding for barnehagen!

Av Ingeborg Sæbøe Holten, doktorgradsstipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, UIO, Ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus

og Nina Odegard, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus.


Utallige stemmer har den siste tiden ropt et varsko rundt Stortingsmelding 19; Tid for lek og læring (2015-2016). Spørsmål rundt barnehagemeldingens tilnærming til blant annet kartlegging av barn, barns personvern, manglende fokus på lekens egenverdi og språknormer har blitt debattert. Vi ønsker å bidra inn i debatten ved å fokusere på de muligheter som vi mener allerede ligger i barnehagen gjennom bruk av pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy. Denne formen for dokumentasjon bryter med bruk av mer standardiserte kartleggingsskjemaer, og et fokus på spesifikke læringsutbytter og resultatmål i barnehagen (Jf. stortingsmeldingens ønske om et tydeligere skoleforberedende preg i barnehagen).

Pedagogisk dokumentasjon er nevnt kun en gang i hele stortingsmeldingen, selv om denne tilnærmingen er en vanlig og anerkjent måte å arbeide i barnehagen på. Vi undrer oss over at til tross for at Departementet ga rammeplanutvalget i oppgave å ta hensyn til nyere forskning, har denne forskningen ikke fått plass i utformingen av stortingsmeldingen vedrørende pedagogisk dokumentasjon.

Vi ser pedagogisk dokumentasjon som et viktig og klokt alternativ til kartleggingsverktøy som ofte baserer seg på mer normative forståelser av barn. Pedagogisk dokumentasjon er også et verktøy som springer ut fra en barnehagetradisjon (Reggio Emilia). En rapport fra NOVA understreker at 93% av barnehagene i undersøkelsen viser til at de bruker pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy (Gulbrandsen og Eliassen, 2013). Erfaringsmessig vet vi at pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy åpner opp for at barn er ulike i ulike sammenhenger, og det umuliggjør et forenklet avkrysningsskjema. Samtidig erkjennes det at vi aldri er objektive, hverken når vi gjør et utsnitt for dokumentasjon eller i refleksjon over dokumentasjonen i etterkant. Dette gjør at vi anerkjenner pedagogisk dokumentasjon som et kollektivt verktøy hvor flere reflekterer sammen. Slik trer det mangesidig og kunnskapsrike barnet frem.

Det kollektive arbeidsverktøyet skiller fundamentalt mellom dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon: Tekst, bilder, video, artefakter eller konstruksjoner beveger seg via en arena for refleksjon til en pedagogisk dokumentasjon. Dermed diskuteres ulike perspektiver avhengig av hva det er vi undersøker eller utforsker. Det være seg barnas lek, læring, rommet, materialene, barnehagens verdier, organisasjonen eller annet. Brillene vi tar på oss skjerper utforskningen og gir oss mange innganger til å forstå den pedagogiske praksisen. 

Vi oppfordrer derfor til at de som jobber med formulering av ny Rammeplan for barnehagen må ta hensyn til nyere forskning, og anerkjenne betydningen av pedagogisk dokumentasjon som barnehagens eget arbeidsverktøy.

 


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!