I Dagsavisen 12.8 sier Trine Skei Grande dette om barnefattigdom: «Det aller viktigste vi kan gjøre er å gi barna en bedre start på livet. Det andre er å få mødrene deres ut i jobb. Derfor mener vi at vi bør fjerne kontantstøtten, som er den virkelige fattigdomsfella som holder mødrene unna arbeidslivet». Vel talt, men samtidig må man undres. Venstre går nå inn for å kutte gratis barnehageplass i områder hvor dette har hatt god effekt på integreringen. Isteden vil man bruke familieinntekten som kriterium. Men å bruke inntektsnivå som grunnlag for støtte, er jo den klassiske fattigdomsfella. Da kan man risikere at kvinner vil tape på å jobbe, særlig i deltidsstillinger, dersom dette fører til at man mister gratis barnehageplass.
Man kan forstå at man tyr til behovsprøving fordi en generell fjerning/reduksjon er for kostbart, men man burde i tillegg beholdt de geografiske særordningen hvor dette har vært en suksess – og der hvor behovene for å stimulere integreringen er størst.
Er det et mål å hindre at særlig innvandrerkvinner havner i fattigdomsfella, så bør man velge et mer fleksibelt system.