Debatt

Fornuft og følelser

Det kan av og til føles som at politikk er blitt som fotball. Man holder blindt med det ene laget og hater det andre, selv om begge deler sannsynligvis er like fordummende som det er farlig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På dagen ett år etter at britene stemte for å forlate EU-fellesskapet, passer det godt å fortelle en episode jeg opplevde for et par uker siden. Vi hadde overvært VM-kvalifisering i fotball mellom Skottland og England. Erkerivalene møttes på Hampden Park i Glasgow til en tellende fotballkamp for første gang på 18 år.

I 1999 var det like utenkelig at Skottland skulle kunne bli uavhengig fra London som at britene skulle melde seg ut av EU. Nå har det vært folkeavstemninger om begge deler. Tidligere statsminister David Cameron tillot først en folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Han tok for gitt at det ville bli en enkel seier og at de opprørske skottene da ville bli stille. Seieren satt langt inne og ingen ble stille.

Så tillot han enda en folkeavstemning, denne gang om britisk løsrivelse fra EU, og nå ble det stortap. Ett år senere gikk Camerons arvtaker og partifelle, Theresa May, på samme smell da hun utlyste nyvalg og opplevde at unge velgere samlet seg rundt Labour og mot Brexit.

Det bringer meg tilbake til fotballkampen som ble avviklet to dager etter Mays valgsmell. Etter den spinnville pengegaloppen som har vært i internasjonal fotball generelt og England spesielt de siste 20 årene, var det ingen som levnet sekkepipegjengen en sjanse.

Tre minutter før slutt utlignet skottene til 1-1. I siste spilleminutt ble det 2–1. Hele stadion, ja, trolig hele Skottland, tok fullstendig av. Folk strømmet ut i gatene over hele landet. Inne på stadion må det ha blitt satt verdensrekord i jubelvolum. Det var knapt så vi fikk med oss at England snek seg fram og scoret 2–2 tre minutter på overtid midt i skottenes seiersrus.

Ute på byen i Glasgow var det likevel full fest. Skottene hadde stått opp mot sin mektige storebror og koloniherrer (ja, mange skotter føler det faktisk sånn). «Dette har vært den beste dagen å være skotte på lang, lang, lang tid», sa en kar som slett ikke ga inntrykk av å gå regelmessig på fotballkamper. Tvert imot var han mest opptatt av å sammenligne norske og skotske fiskekvoter og oljeindustri. Han drømte fortsatt om å løsrive landet fra resten av Storbritannia.

«Jeg tror vi skal være glade for at de ikke vant kampen. Da hadde de vel bedt om ny folkeavstemning om uavhengighet i løpet av tre timer», sa min kompis. Vi var enige om at folkeavstemninger eller politiske valg ikke bør gjennomføres basert på magiske frisparkscoringer mot England (begge skottenes mål kom på slike) eller i affekt. I politikken bør fornuften veie tyngre enn følelsene. God fredag!

Mer fra: Debatt