Mens utenlandske eiere av bedrifter i Norge slipper å betale formuesskatt, får norske bedrifter denne ekstra belastningen. Det får langsiktige negative konsekvenser for vårt land; norske bedrifter selges til utlendinger som slipper formuesskatt, eller norske eiere flytter til utlandet for å slippe formuesskatt. 3) Formuesskatten reduserer mulighetene for nye investeringer og nye arbeidsplasser. Hvorfor skal norske eiere settes i en slik vanskelig særstilling?
Noen ønsker høyere beskatning i vårt land for større offentlig engasjement, og en bedre fordeling av godene. Flere tror feilaktig at formuesskatt er svaret. Glemt er dobbeltbeskatningen. Samtidig glemmes at disse pengene allerede er inntektsbeskattet.
De som har formue, har tatt vare på sine skattlagte verdier ved å sette dem i banken, eller investere dem i virksomheter som kan gi både flere inntekter til beskatning, samt nye arbeidsplasser. De som forvalter sin økonomi på en slik sunn og fornuftig måte, blir altså premiert med en særskatt som mangler saklig begrunnelse.
De som i stedet velger å ødsle bort sine verdier, eller drikke dem opp, slipper denne særskatten. Hvordan kan politikere forsvare en slik slett behandling av borgere som viser omtanke både for samfunnets og sin egen økonomi?
I spørsmålet om skattenivå bringer tilhengerne inn formuesskatten på en særdeles uheldig måte. Formuesskatten er faktisk både dobbeltbeskatning og konfiskering. Løsningen ligger i inntektsbeskatningen. Det er allerede innført prinsipper i vårt skattesystem som kan brukes på forsvarlig demokratisk vis i relasjon både til skattenivået og fordelingen. Riktig brukt vil toppskatten kunne være et effektivt hinder mot opphoping av utålelige formuer, samtidig som den kan forsvares ut fra prinsippet om lik behandling av alle med like skattbare inntekter.