Kultur

Forenklet om fattigdom

Problemstillingene Jørn Holm-Hansen tar opp er viktige, men dessverre blir det hele for lite nyansert.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

At det finnes eksempler på at norske organisasjoner har hatt lite å tilføre utover penger i prosjektsamarbeid med sterke organisasjoner i sør, er hevet over enhver tvil. Jørn Holm-Hansen, i sin kronikk i Dagsavisen (12/4), har også helt rett i at norske organisasjoner må ha et mer bevisst forhold til egen merverdi inn i samarbeidet med organisasjoner i fattige land, og kontinuerlig jobbe for at den støtte som gis er mest mulig effektiv.

Det blir imidlertid feil å skjære alle over en kam. Det norske organisasjonslivet er, som forfatteren selv sier, sterkt og bredt, og svært variert. Det er slett ikke slik at målet med samarbeidet er å eksponere partnerne i sør for norske erfaringer, som synes å ligge som et premiss for hele artikkelen til Holm-Hansen. Dette er en idé som det norske bistandsmiljøet heldigvis har gått bort fra for lenge siden.

FOKUS er en paraplyorganisasjon med 75 medlemsorganisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og likestilling internasjonalt. Noen av våre prosjekter har nylig blitt evaluert av Holm-Hansen. Evalueringen var bred, og ga oss nyttige anbefalinger for organiseringen av vårt arbeid videre. Av våre medlemmer som i dag driver prosjekter i samarbeid med partnere i land i sør er det bare 40 prosent som har sin hovedaktivitet i Norge. De øvrige er organisasjoner med internasjonalt fokus. Deres hovedstyrke er overføring av lærdom mellom fattige land som er i omtrent samme situasjon i forhold til kvinners rettigheter. I tillegg bidrar de med annen tematisk ekspertise, som jus, jordmor ekspertise, landkunnskap, handel med kvinner, kjønnslemlestelse, jordbruk, klima osv. Partnerne i sør er overveiende sterke og kunnskapsrike, og det dreier seg om en likeverdig erfaringsutveksling.

Holm-Hansen viser til at norske organisasjoner har problemer med å gi konkrete svar på hva deres involvering i prosjekter i sør tilfører utover finansiering. Dette kjenner vi oss igjen i, men er ikke umiddelbart enige i at dette betyr at de ikke har tilført noe. Merverdien, den kvalitative kunnskapsutvekslingen som finner sted gjennom samarbeid mellom norske og utenlandske organisasjoner, lar seg ikke alltid fange av bistandsbyråkratiet og forskeres resultatbokser som søker å vise klare kausale sammenhenger med to streker under svaret.

Langsiktighet i partnersamarbeidet er viktig for å skape resultater i en kompleks virkelighet. Samarbeidet går i stadier, og type involvering fra norsk organisasjon vil variere over tid. For eksempel utgjorde norske organisasjoners tilstedeværelse i Guatemala under borgerkrigen en beskyttelse for partnerne, som gjorde at de kunne fortsette sitt arbeid i en situasjon der aktivister sto i fare for å bli drept eller fengslet på grunn av sitt engasjement. Som regel blir ikke det kvalitative bidraget fra den norske organisasjonen systematisk dokumentert, men det betyr ikke at det ikke er til stede. Utvikling av metoder og systemer som fanger opp de norske organisasjonenes bidrag er en utfordring vi må ta tak i.

Holm-Hansen mener norske organisasjoner ikke bør jobbe i lavinntektsland som har svake institusjoner og sivilsamfunn. Vi er enige i at organisasjoner som primært har norsk erfaringsbakgrunn ikke vil være de rette til å arbeide i denne type land uten å kobles opp mot organisasjoner med bredere erfaring. Man må naturligvis også arbeide på andre måter i slike land i forhold til land som har offentlige institusjoner og et sterkt sivilt samfunn. Vi er samtidig uenige med Holm-Hansen i at norske organisasjoner bør holde seg unna. Det er nettopp i slike land behovet for støtte til et gryende sivilsamfunn er stort. Norske organisasjoner, ikke minst diasporaorganisasjoner, har lang erfaring med å arbeide i svake stater. Det er bare et utvalg norske organisasjoner som bygger sitt arbeid i sør på erfaringer fra norsk virkelighet. Å stemple alle norske organisasjoner som uegnede til å arbeide i svake stater, blir derfor et bomskudd.

Mer fra: Kultur