Forbudspolitikken koster liv

I mai gikk Jonas Gahr Støres sønn og Jens Stoltenbergs far ut i VG og sa at norsk narkotikapolitikk er menneskeofring. I sitt oppgjør med forbudslinjen ber Magnus Slagsvold Støre og Thorvald Stoltenberg myndighetene om å innføre forskjellig typer regulering for forskjellige typer stoffer, fordi restriksjoner nytter og forbud skader.

Generalsekretær Mina Gerhardsen og styreleder Arne Johannessen i Actis (Tidl. Avholdsfolkets Landsråd) skrev følgelig et motinnlegg på VG-Nett. Der ga de Støre og Stoltenberg rett i at få tror det er noen helbredelse i å forby narkotika, siden det for en rusmisbruker som har kommet langt i sitt misbruk, har liten betydning om et stoff er lovlig eller ikke.

Men for øvrig framstilte de alternativer til kriminalisering som handlingslammelse. Og forbud som forebygging. Argumentasjonen til Actis er utdatert. Forbudsaktivistene fremstiller forskning feilaktig og bryter således ned tilliten til helseinformasjon. Meningsmotstandere presenteres som uforsvarlige narkoliberalister som glorifiserer bruk av forskjellige rusmidler. Deres forenkling egner seg i beste fall til forvirring.

Justisminister Anders Anundsen er blant de som villedes av slik retorikk og dermed beskylder han de som foreslår alternativ til stigmatisering og intoleranse, for å bagatellisere og glorifisere bruk av forskjellige rusmidler.

Justisministeren sier til VG at han er lei av å høre at alkohol er farligere enn cannabis. Da må det irritere Anundsen kraftig at dette er sant og at selv president Obama nylig vedgikk dette. Anundsens dogmatiske reaksjon er særlig ironisk ettersom han under valgkampen markerte seg som en liberal politiker som ville oppheve en rekke forbud. Blant annet mot hjemmebrenning.

Så kom justisministeren også særdeles dårlig ut av et møte på Dagsnytt 18 med Anita Nyholt i LUHM (Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana). Det er på høy tid med en anerkjennelse av at aktører på begge sider har forsvarlige holdninger og hederlige hensikter.

Målet for aktørene i narkotikadebatten er relativt lik på begge sider. Alle ønsker vi færre rusmiddelproblemer, nedgang i kriminalitet, nedgang i lidelser og begrensning av utbredelsen. Ikke minst at hjelpetiltak for sårbare er tilgjengelige på dagen.

I Stavanger Aftenblad forrige måned hevdet Mina Gerhardsen at de fleste støtter gjeldende narkotikapolitikk, dette er vanskelig å feste lit til. Cannabisbruk går bra for de fleste, men kan føre til avhengighet og psykiske lidelser for noen, det er velkjent. Akkurat som med alkohol, selv om risikoen er høyere ved alkoholbruk.

Problemene oppstår åpenbart uansett om rusmidlene er lovlige eller ei. Legalisering betyr ikke større tilgjengelighet, men at det blir tilgjengelig på en helt annen måte.

Bruksmønsteret vil endres radikalt og aldersgjennomsnittet øke, dersom man kan velge å gå fra å kjøpe illegale stoffer i illegale miljøer, til å gå på salgssteder, Polet eller et apotek for å velge mellom forskjellige legale.

Så lenge alkohol er det eneste legale rusmiddelet, er det særs uheldig for folkehelsen. Ettersom alkohol er blant de aller skadeligste stoffer. Bruken fører også til de fleste av de verste hendelser fordi alkoholbruk svekker dømmekraften radikalt. Dessuten tåler vi mennesker de forskjellige rusmidler forskjellig. Med valgfrihet til forskjellige rusmidler, kan de som er sårbare for det ene kunne velge å kjøpe et annet.

Det er ikke slik justisminister Anders Anundsen hevder, at alkohol skaper flest problemer fordi det er mest utbredt. Alkohol har slik virkning i forhold til andre stoffer. Uavhengig av utbredelse, er alkohol blant de skadeligste og mest dødbringende rusmidler.

At forbudet ikke har hjulpet, er hevet over enhver tvil. Det er derfor debatten går høyt i hele verden og på topp nivå. Krigen mot narkotika har skapt katastrofale tilstander i mange land.

Hadde forbudspolitikken vært i nærheten av å nå målet om et narkotikafritt samfunn, ville spalteplassene og talerstolene blitt fylt med noe ganske annet. Forbudspolitikken fører til stigmatisering og utstøting av de som velger alternativer til alkohol.

Brukere av cannabis og MDMA (Extacy) blir behandlet som, og fortalt at de er, narkotikaforbrytere. Dette senker terskelen for debut med andre og skadeligere rusmidler. Alkohol ble legalisert i 1926 nettopp fordi forbud mot rusmidler fungerer mot sin hensikt.

Actis-representantene ynder å sammenlikne med andre land i Europa for å vise at forbudet nytter, argumentasjonen deres faller på sin egen urimelighet. De viser til Espad-undersøkelsen fordi den illustrerer at færre bruker cannabis i Norge enn i andre europeiske land.

Det de her glatt hopper bukk over, er at cannabis er forbudt i alle disse landene, at kun 28 prosent svarte i Norge og at det finnes strenge og mindre strenge land i begge ender av skalaen.

Her overskygger de også det faktum at samme undersøkelse viser at vi er i Europatoppen når det gjelder bruk av methamfetamin. Som jo også er forbudt. VG skrev i mai om «European Drug Report», sjokk-rapporten som viste at 40 prosent av de rapporterte beslagene av methamfetamin i Europa, ble gjort i Norge. Det er rystende tall. Sjokkerende riktignok, det blir gjerne sånt som fra før er overskygget.

Vi fraskriver ikke oss ansvaret eller snur ryggen til ved opphevelse av totalforbudet. Derimot gir en ruspolitisk reform mulighet for målrettede og hensiktsmessige tiltak. Et sikkert tegn på dette er Portugal. De har avkriminalisert brukerdoser og opplever en langt hyggeligere utvikling enn vi gjør her i Norge.

Her kan nevnes at det døde ca. 20 personer av heroinoverdose de to siste årene i Portugal. Imens Norge stadig er på Europa-toppen, med vår fortsatte kriminalisering av alt som kalles «narkotika». Statlige restriksjoner er noe vi vet virker. Sammen med informasjonskampanjer og råd om moderasjon.

Slik røykeloven i Norge ble gjennomført. Det var gode politiske grep, anført av KrFs Dagfinn Høybråten, som førte til kraftig nedgang i bruk av tobakk. Slike virkemidler er umuliggjort for andre rusmidler så lenge politiet heller settes til å ta enhver som har befatning med noe annet enn alkohol. Om de har problemer med rusmidler eller ei.

Debatten fortjener et langt høyere nivå enn justisminister Anders Anundsens og Actis’ ledelses meningsløse beskyldninger mot meningsmotstandere om glorifisering og bagatellisering av rusmidler.

Særlig etter at Kofi Annan, George Soros, Javier Solana, Thorvald Stoltenberg, Jimmy Carter, Ketil Lund, Morgan Freeman, Magnus Slagsvold Støre, diverse tenketanker og mange fler har kommet på banen med forslag om ruspolitisk reform.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk