ANNONSE
POST I BUTIKK: Moderniseringsgrepet med post i butikk møtte motstand, men ettertiden har vist at ordningen har gitt vesentlig bedre tjenester til befolkningen, skriver Nikolai Astrup. FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

POST I BUTIKK: Moderniseringsgrepet med post i butikk møtte motstand, men ettertiden har vist at ordningen har gitt vesentlig bedre tjenester til befolkningen, skriver Nikolai Astrup. FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Forandring eller forvitring?

Mange moderniseringsgrep møter motstand. Som regel viser ettertiden at det er feil.

Ved inngangen til et nytt år peker pilene i riktig retning på mange områder. Ledigheten går ned, veksten går opp, det skapes flere jobber og flere kommer i jobb. Økt økonomisk vekst betyr flere i arbeid. Flere i arbeid betyr økte inntekter og lavere utgifter for fellesskapet, mindre forskjeller og et mer bærekraftig velferdssamfunn.

Vi har fremdeles utfordringer som må løses, og med stadig mindre handlingsrom i årene som kommer, kan de ikke nødvendigvis løses med mer penger. Vi må også våge å tenke nytt om hvordan vi bruker pengene vi har til rådighet.

De siste fire årene er det gjennomført en rekke store reformer som nettopp har til hensikt å få bedre tjenester og resultater ut av hver krone som brukes. Kommunereformen, politireformen, mer digitalisering av offentlige tjenester, jernbanereformen og etableringen av Nye Veier AS er blant grepene som skal bidra dette.

Nye Veier er et godt eksempel. Veiselskapet kommer antakelig til å spare oss for 30 mrd. kroner de neste årene. Vi får mer vei for mindre penger. Årsaken er at det ikke er penger alene som har vært utfordringen i norsk samferdsel. Det har vært lang planleggingstid, rigide reguleringsplaner, unødvendige krav og en stykkevis og delt tilnærming til utbygging av lange strekninger.

Det blir behov for mer av slike grep fremover. Vi som er politikere vil i stadig større grad måtte prioritere mellom ulike gode formål. Den gode nyheten er at det kanskje vil øke den politiske bevisstheten om at verdier må skapes for å kunne fordeles, og at gode intensjoner ikke er ensbetydende med gode resultater.

Mange moderniseringsgrep møter motstand i Stortinget, og som regel viser ettertiden at det var feil. Sp var i sin tid mot post i butikk, en ordning som har gitt vesentlig bedre tjenester til befolkningen enn det var før. Både Sp og Ap stemte mot opprettelsen av Nye Veier. De er nå i ferd med å snu, med rette. Kommunereformen har møtt motstand mange steder, men hva er det folk bryr seg mest om når det kommer til stykket? Er det hvor kommunehuset ligger, eller om de får de tjenestene de trenger med god kvalitet?

Alternativet til forandring er forvitring. Perspektivmeldingen er ingen kioskvelter, men den burde leses av alle med interesse for norsk politikk. Den tegner et bilde av en fremtid der regnestykkene ikke går opp. Vi blir stadig færre yngre som skal forsørge stadig flere eldre. Produktivitetsveksten svekkes. Skattene må økes eller velferden kuttes, men øker vi skattene for mye vil verdiskapingen og arbeidsplassene forvitre, noe som vil gi oss enda større utfordringer med å finansiere offentlige velferdstjenester.

For å løse dette kommer vi ikke utenom to fundamentale grep. For det første må vi ha politisk mot til å gjennomføre nødvendig modernisering av offentlige tjenester. Alt annet vil være strutsepolitikk. For det andre må vi skape flere jobber og gi flere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet muligheter til å få jobb.

For mange unge faller ut av, eller kommer aldri inn i, arbeidslivet. Det må løses. Aktivitetsplikt for unge stønadsmottakere, fraværsgrense i videregående skole og kraftige økninger i lærlingtilskuddene er blant tiltakene som er gjennomført for å bidra i riktig retning. For noen starter utfordringene tidlig. Derfor er tidlig innsats i skolen et av de viktigste tiltakene vi kan gjennomføre for å gi flere barn en god start på livet, og en reell sjanse til å komme seg gjennom skoleløpet og ut i jobb. En stor satsing på etter- og videreutdanning skal gjøre gode lærere enda bedre. Skjerpede inntakskrav på lærerhøyskolen gir lærerutdanningen høyere prestisje, og kompetansekrav sørger for at de som jobber i skolen er godt kvalifisert. Samtidig må yrkesfagene og fagskolene få vel fortjent oppmerksomhet også i årene fremover.

Samtidig må unge mennesker ha en jobb å gå til. Jobbene skaper seg ikke selv. Derfor må det være attraktivt å skape sin egen og andres arbeidsplass i Norge. Vi har redusert selskapsskatten fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018, fordi vi lever i en konkurranse om arbeidsplassene med landene rundt oss. Fremdeles har land som Sverige og Danmark lavere selskapsskatt enn oss, men vi har utlignet mye av forskjellen. Fra 2019 fjerner vi også den såkalte maskinskatten, noe som er godt nytt for alt fra treforedling, metallindustri, bryggerier til nye grønne næringer som datasentre.

Vi lever i en verden der bedrifter kan etablere seg hvor som helst. Vi har fantastiske fortrinn innenfor noen bransjer som gjør det attraktivt å være i Norge. De fortrinnene må vi beholde. Samtidig kan ikke Norge ha betydelig høyere skatter enn landene vi konkurrerer med. Da jager vi arbeidsplassene – folks levebrød – ut av landet. Norge må være et attraktivt land å jobbe og drive virksomhet i, samtidig som et velutviklet velferdssamfunn bidrar til at vi er et godt land å bo i. De to tingene henger sammen. Skatter vi arbeidsplassene ut av landet, mister vi også grunnlaget for velferden. Den erkjennelsen bør etter hvert synke inn på venstresiden også. Vi kan ikke leve av subsidier og milde gaver fra staten.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!