Kultur

For enkelt

Man trenger ikke endre loven for å få til arbeidstidsordninger som gjør det lettere å komme deltidsstillinger til livs.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen (12/2) signaliserer Robert Eriksson at han går til kamp mot deltid. Bakgrunnen var rapporten fra produktivitetskommisjonen, hvor det påpekes at den høye deltidsbruken i helse- og omsorgssektoren gir utfordringer. Det er bekymringsfullt når arbeidsministerens engasjement så sterkt blir brukt for å fremme regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. I dagens lov kan arbeidsgiver avtale titimersvakter med lokale tillitsvalgte ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Denne adgangen foreslås økt fra ti timer til maks 12,5 timer. I dag må en slik arbeidstidsordning enten godkjennes av fagforeninger med innstillingsrett eller av Arbeidstilsynet.

Man trenger ikke endre loven for å få til arbeidstidsordninger som gjør det lettere å komme deltidsstillinger til livs. Arbeidstids­ordningen ved sykehuset i Vestfold er kommet i stand med dagens lov og er et eksempel på det. Åpnes det for å avtale 12,5-timersvakter på den enkelte arbeidsplass eller med enkeltansatte, vet vi av erfaring at arbeidstakere i mange tilfeller føler seg presset til å godta arbeidstidsordninger de ikke ønsker. I tillegg dreier det seg om ordninger for flere ansatte, hvor den enkeltes ønsker ikke nødvendigvis lar seg etterkomme. Eriksson refererer til sykehuset Vestfold og hvor fornøyde de er med tolvtimersvakter. Det er viktig å minne om at flere forsøk med lange vakter er blitt nedlagt fordi de er for dyre eller fordi et stort flertall av de ansatte ikke orket en slik turnus. Ett eksempel på dette er Fauske kommune, et prosjekt Eriksson feilaktig har framhevet i media som vellykket. Prosjektet er nedlagt, til tross for alle positive effekter den første tiden, alle i tråd med det som nå framheves ved sykehuset i Vestfold. I Fauske viste det seg at sykefraværet gikk ned i starten, men trenden snudde, og fraværet steg betraktelig igjen.

Etter ett år var belastningen med å jobbe lange helgevakter for stor. Det å gå lange vakter inn­enfor pleie- og omsorgs­tjenesten, der det foreligger betydelige krav til faglig forsvarlighet, føltes ekstra bel­a­s­tende for de ansatte. Kommisjonen refererer til en studie utført av Moland og Bråthen som har sett på effekten av ulike tiltak for å redusere deltid. Studien slår fast at alle tiltak har hatt positiv effekt, men at «Størst effekt hadde økt grunnbemanning, etterfulgt av arbeid flere helger og kombinert arbeid ved flere arbeidssteder.» Jeg håper Eriksson evner å se hvor vanskelig og sammensatt problemstillingen med heltid er og at han vil bruke kunnskap fra forskning og et godt samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet i kampen for å få flere over på heltid.

Mer fra: Kultur