Debatt

Folkelig motstand mot drapsroboter

Folk er skeptiske til våpen som kan ta liv uten menneskelig innblanding. Det er gledelig at noen norske partier tar opp problematikken i sine programmer, men denne diskusjonen må videreføres av Norge i FN.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Statspartene til FNs konvensjon for visse konvensjonelle våpen, som også inkluderer Norge, har de siste årene diskutert utfordringer rundt autonome våpensystemer, eller drapsroboter. Et fullt autonomt våpensystem er et våpen som kan velge ut og angripe mål uten menneskelig intervensjon, og kritikere peker på en rekke juridiske, moralske og sikkerhetsmessige problemer ved utvikling og bruk av slike våpen. Likevel kan det være et spørsmål om relativt kort tid før våpensystemer som kan angripe mål uten at en menneskelig ”overordnet” har gitt dem ettertrykkelig beskjed om dette, eller er fullstendig klar over hvert enkelt angrep før de finner sted, kan benyttes på slagmarken. Flere land benytter eller utvikler allerede våpen med en høy grad av autonomi, som den israelske Harpy-dronen, det sørkoreanske kanontårnet SGR-1 og det amerikanske Long-Range Anti-Ship Missile.

I begynnelsen av februar publiserte det franske meningsmålingsinstituttet IPSOS den første globale meningsmålingen om autonome våpen. Instituttet stilte spørsmålet " The United Nations is reviewing the strategic, legal and moral implications of autonomous weapons systems. These systems are capable of independently selecting targets and attacking those targets without human intervention; they are thus different than current day "drones" where humans select and attack targets. How do you feel about the use of autonomous weapons in war?" til deltagere i 23 land (mer enn 1000 deltagere pr. land). De kunne velge om de sterkt støttet, støttet, var imot, eller var sterkt imot bruken av slike våpen.

Resultatene var ulike i forskjellige land, men hovedtendensen var likevel klar. Mens 24 % av de spurte støtter bruk av autonome våpen, er 56 % imot. Av landene som var involvert i undersøkelsen var det kun i Kina og India at et flertall støttet bruken av denne typen våpen. I de involverte landene, som representerer alle verdens regioner, er det altså, i følge undersøkelsen, et markant flertall mot bruk av autonome våpen. Men politiske og militære leder har egne grunner til å argumentere for autonome våpen, knyttet til nasjonal sikkerhet og militær kapabilitet, så hvorfor er dette viktig?

I 1899 foreslo en russiske delegat til fredskonferansen i Haag, Friedrich Martens, en klausul som senere har blitt en del av Genèvekonvensjonene. Martens´ argument var at krigens regler ikke nødvendigvis dekker alle tilfeller av krigføring som kan være til skade for stridende og sivile. Og siden lovverket ikke eksplisitt dekker ethvert tenkelig behov for beskyttelse, mente Martens det burde det innføres et generelt prinsipp om at sivile og stridende skal beskyttes av og stilles under folkerettens prinsipper slik som de springer ut av etablerte sedvaner, av humanitære prinsipper og av den offentlige samvittighets krav. Dette prinsippet er nå kjent som Martensklausulen.

Martensklausulen sier altså at bruken av en type våpensystemer kan være ulovlig under internasjonal rett dersom denne bruken ikke er forenlig med ”den offentlige samvittighets krav.” Hva som menes med dette er imidlertid ikke klart. Noen mener stater har stort tolkningsrom når det gjelder å avgjøre hva den offentlige samvittighets krav består i, mens mange eksperter på internasjonal rett hevder at dette i stor grad bestemmes av en befolknings meninger. Det vil uansett framstå som merkelig dersom denne offentlige samvittigheten ikke i noen grad skal påvirkes av folkelige holdninger, noe som i dette tilfellet vil være et argument mot utvikling og bruk av autonome våpensystemer.

Samme hvordan Martensklausulen tolkes bør befolkningens holdninger og meninger, inkludert resultatet av denne og lignende undersøkelser, være et moment som tas med i betraktningen når FN skal fortsette diskusjonene rundt drapsroboter senere i år. Norge har ennå ikke gjort seg opp en mening om hvorvidt utvikling og bruk av denne typen våpen er greit, og nå begynner det å bli på tide å bestemme seg. Den teknologiske utviklingen venter ikke på oss, og om ikke lenge vil disse våpensystemene se dagens lys. Da er det gledelig å se at partier som Ap, KrF og MDG anerkjenner den utfordringen disse våpensystemene representerer. Denne anerkjennelsen bør forme det arbeidet Norge gjør i FN når diskusjonene rundt drapsroboter begynner igjen etter sommeren.

Mer fra: Debatt