Debatt

Flytter grenser i hvert renn

Først sprint, så 15 kilometer, så tremil i går. Er det ingen grenser for denne gutten?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Johannes Høsflot Klæbo tok sin femte verdenscupseier på rad. Han er oppe blant de aller største skilegendene i så henseende. Men nå handler det om hva denne karen bør gjøre og hva han skal prioritere videre. Det er det i praksis morfaren som bestemmer. Og litt han sjøl. Men de opplevelsene han har fått i langrenn så langt, gjør at det er lett å ta av.

Det er sprint Høsflot Klæbo egentlig prioriterer. Han tok sin første verdenscupseier i sprint rett før VM i fjor. Så tok han sin første seier på distanserenn (15 km) i Finland forrige helg. Så doblet han altså, og vant 30-kilometeren i det som regnes som en av de hardeste traseene i skisirkuset. Det forbløffet åpenbart omgivelsene.

Hvor langt kan du gå? var undertegnedes spørsmål til Klæbo dagen før Lillehammer-festen startet. – Jeg skal prøve å henge på så lenge jeg kan søndag, svarte han. Femmil anså han som helt utelukket. Etter gårsdagens oppvisning er det bare å legge til: Vi får se.

For dette løpet så ut som en Petter Northug-oppvisning vi har sett så mange ganger. Klæbo så ut som han slet tungt i feltet, og hang som et slips på toppen av bakkene. Synet bedro. Igjen. For da Martin Johnsrud Sundby satte inn rykket, var han der. Før det hadde Lyns Hans-Christer Holund holdt farten oppe i visshet om at han er sjanseløs i spurt. Johnsrud Sundby fikk luka. Men den var ikke stor nok. Klæbo jobbet mentalt og satte seg nye mål meter for meter i løypa. Å se målseilet var som å gi ham en boks spinat. Full energi, full sprut og en sjanseløs Johnsrud Sundby hadde ingenting å svare med da trønderekspressen kom.

I dag er han verdens beste skiløper, og i stand til å gå det han vil i OL i Pyeongchang. Han kan se an dag for dag. Det er to uker mellom første og siste renn. Før det er det en rekke andre avklaringer han trenger. Skal han gå Tour de Ski? Hva med høydetrening? Skal han prioritere NM? Akkurat nå nyter han bare gleden over å lykkes i renn etter renn. Men nå skjer det så mye rundt ham, at han må ta forholdsregler.

Hans neste gjennombrudd kom altså dagen etter at Petter Northug valgte å reise hjem etter å ha bli slått ut på sprinten. Var dette det definitive rollebyttet? Klæbo ble hektet på langrenn av å se på Northug på TV. Kan også det motsatte skje? Det er det ingen som tør å fastslå ennå. Derfor er langrenn på sitt mest fascinerende akkurat nå.

Mer fra: Debatt