På s. 54 i meldinga står det om den foreslåtte språknormen at den «skal beskrive typisk språkkompetanse hos femåringen ut fra språkets tre komponenter: form, innhold og bruk», og at rammeplanen «må operasjonalisere disse sidene ved barns språk i målformuleringer». Mitt første spørsmål til Røe Isaksen er:
• Hva skal disse målformuleringene være hvis de ikke skal være læringsmål?
Ministeren erkjenner at normen er kontroversiell, og sier den skal være et verktøy barnehager eller barnehageeiere kan bruke hvis de ønsker det. Mine to neste spørsmål er knytta til denne valgfriheten:
• Hvorfor foreslå en språknorm som kan velges bort?
• Vil barnehager kunne velge fritt hvis barnehageeier bestemmer at normen skal brukes?
Forslaget om språknorm ser ut til i stor grad å være motivert ut fra bekymring for minoritetsspråklige barns norsklæring. Det fjerde spørsmålet til ministeren er:
• Hvordan kan en norm som baserer seg på typisk språkkompetanse for femåringer med norsk som morsmål, tenkes å virke inn på barnehagens arbeid med barn som lærer norsk som andre- eller tredjespråk?