Debatt

Fire grunner til at språknorm i barnehagen er en god ide

Forslag om språknorm har blitt møtt med mye kritikk. Det er imidlertid minst fire grunner til at en språknorm i barnehagen er en god ide.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og Caroline Solem, generalsekretær Dysleksi Norge.

1) Sikre språkarbeid

Å innføre en språknorm er et riktig virkemiddel for å sikre at barnehagene har et bevisst forhold til språkarbeid. Det innebærer bevisste voksne, med kompetanse, som fanger opp og følger opp barn med språkvansker. Det vil bidra til at barna med spesifikke språkvansker, de som senere vil utvikle dysleksi, minoritetsspråklige som har vært lite eksponert for norsk og de som har lite stimulering hjemme, får best mulig forutsetninger for å klare seg i skole og samfunn.

2) Viktig utviklingsarbeid

I meldingen understrekes det at arbeidet med en språknorm er et utviklingsarbeid. Dette er et viktig poeng, fordi å lage en språknorm krever et grundig forskningsbasert arbeid. Det vil ha store gevinster, som å bidra til kunnskap om språk og bedre kartleggingsverktøy.

3) Gi retning for barnehagelærerutdanningene

Selv om mye er viktig i barnehagealder, står språk i en særstilling. Foreldres sosiale bakgrunn har spesielt stor innvirkning på barnas språkutvikling. Ved å arbeide systematisk med språk kan barnehagen bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Det er derfor avgjørende å vektlegge språkutvikling i barnehagelærerutdanningen. Dessverre fant Liv Gjems og kolleger i en ny undersøkelse at barnehagelærerutdanningen har for lite om språkutvikling, kartlegging og tiltak.

4) Sikre lek og læring

Kritikerne mener at meldingen har en undertone som snikinnfører skole i barnehagene, og at leken i barnehagen er truet. Men lek og læring er jo slett ikke motsetninger. Meldingen handler i stor grad om lek, fri utfoldelse i lek og hvordan en snakker med barn istedenfor til barn, for å nevne noe.

Hvis språknormen bidrar til alt dette, har Isaksen gjort mer for barna som strever med språket enn noen annen kunnskapsminister. Det er derimot en risiko for at han ikke lykkes, og det er at det mangler en bemanningsnorm.

Hvor er bemanningsnormen?

Det er avgjørende at barn som strever med språket fanges opp og følges opp tidlig. Vi vet at målrettede tiltak har god effekt. For at de skal fanges opp kreves et systematisk språkarbeid. For at de skal følges opp kreves kompetanse og nok voksne per barn. Det siste er meldingens største svakhet; nemlig at det ikke foreslås en bemanningsnorm i barnehagen og tiltak for økt pedagogtetthet. Flere undersøkelser viser at det har best effekt å arbeide med språk i mindre grupper.

Hadde Isaksen også foreslått dette, hadde vi vært mange skritt nærmere en barnehage som fanger opp og følger opp barna med spesifikke språkvansker og de som senere vil utvikle dysleksi, og gir dem en god start på resten av livet.

Mer fra: Debatt