I skyggen av det greske dramaet som utspiller seg midt i nordmenns sommerferieidyll, får et annet drama mindre oppmerksomhet. Verdens ledere forhandler denne uka i Addis Ababa i Etiopia om hvordan verden skal betale for framtidig utvikling som skal sikre verdige liv for alle.
Beslutningene som tas denne uka vil påvirke livene til millioner av verdens fattigste i årene som kommer.
Redd Barna mener Finansiering for utvikling-konferansen i Addis Ababa representerer en unik mulighet til å rette opp enorm global urettferdighet. Dessuten er et godt resultat i Addis en forutsetning for enighet om de nye tusenårsmålene; Senere i år skal FNs generalforsamling i New York bli enige om 17 nye mål for bærekraftig utvikling. Konferansen i Addis Ababa må sikre at det er penger på plass for å innfri disse målene.
Vi er del av en stor global bevegelse som krever handling. action/2015-bevegelsen, som utgjør nesten 2000 organisasjoner verden over, ber Addis-konferansen om å finansiere en bedre framtid for verdens fattigste. Helgen før konferansen tok titusener av mennesker til gatene for å kreve handling nå.
Framtida til millioner av barn står på spill. Det vil være umulig å utrydde fattigdom i løpet av vår generasjon med mindre mer penger kommer på bordet. Derfor har Redd Barna tre krav: For det første må mer penger til utvikling mobiliseres. For det andre må vi sikre at pengene brukes til å redusere ulikhet og at de fordeles rettferdig til grunnleggende tjenester som helse, utdanning og beskyttelse. For det tredje må statene holdes ansvarlig for løftene de har gitt.
Manglende investering i barn er fortsatt et av de største hindrene for oppfyllelsen av barns rettigheter. Millioner av barn får ikke det de trenger for å overleve og leve godt. I 2013 døde 6,3 millioner barn før de fylte fem av sykdommer som enkelt kan forebygges og behandles. Antall barn som ikke går på skole øker. Millioner av barn kan ikke vente. Det haster med et ambisiøst resultat fra Addis Ababa som virkelig skaper endring.
Verdens ledere må denne uken bli enige om en ny sosial kontrakt som sikrer tilstrekkelig finansiering av grunnleggende tjenester som universell helsedekning, skole, ernæring og beskyttelse. Inkluderende tjenester som når alle må til om vi skal nå vårt felles mål om en verden uten ekstrem fattigdom.
Pengene må komme fra flere kilder. Mer offentlige midler, både fra nasjonale og internasjonale kilder, må mobiliseres. Nasjonale inntekter, spesielt fra skatt, er den mest bærekraftige og forutsigbare kilden til offentlig finansiering og investeringer i barn. Alle stater bør forplikte seg til å øke nasjonale inntekter, med vekt på progressiv skattlegging for å unngå at fattige familier må betale urimelig mye. Giverland bør støtte slike nasjonale grep gjennom å bidra til å øke kompetanse og forbedre systemene for nasjonal skatteinnkreving.
Men handling på nasjonalt nivå må følges av globale tiltak. Statene på konferansen må bli enige om at FNs skattekomite oppgraderes til et mellomstatlig skatteorgan med nødvendige ressurser og mandat. Det er viktig fordi enorme pengesummer hvert år unndras offentlighet. Organisasjonen Global Financial Integrity anslår at ulovlig kapitalflukt tapper utviklingsland for nesten én trillion dollar årlig, penger som landene desperat trenger for å finansiere utvikling. Et sterkere internasjonalt skattesystem må på plass for å få slutt på denne skandalen.
Videre er det på tide at verdens rikeste land holder løfter de har gitt før. For mer enn 40 år siden lovet de å gi minst 0,7 % av bruttonasjonalinntekt i bistand. Nå må de bli enige om en ambisiøs tidsfrist for å innfri løftet. De må også øke støtten til de minst utviklede landene slik at det utgjør 50 % av all bistand. Mens de minst utviklede landene er de som har størst utfordringer med å nå utviklingsmålene, går i dag bare 30 % av bistanden til disse landene.
Sist men ikke mist er det viktig at løftene om penger på konferansen i Addis Ababa ikke blir en engangshendelse, men heller en plattform for videre handling fra både enkeltland, regioner og globalt. Statene må bli enige om et veikart for å følge opp og vurdere løftene som blir gitt.
2015 kan bli året der det snudde. Det kan bli året da stater verden over forplikter seg til å bekjempe fattigdom, sikre at ingen barn dør av årsaker som lett kan forebygges, at alle barn får en god utdanning og beskyttes fra vold. For verdens fattigste står det for mye på spill til at verdens ledere denne uka kan tillate seg å mislykkes.