Storbritannia gir nå mer statsstøtte til produksjon av spillefilm og drama enn Norge, selv justert for innbyggertall. Det er oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at det norske språkområdet jo er en anelse mindre enn det engelske. Samtidig er den norske insentivordningen kanskje den minst attraktive i hele Europa.
Utgangspunktet for et nytt filmløft skulle være det beste: Norske dokumentarer og serier henter hjem verdens mest prestisjefylte priser, markedsfilmene treffer det norske publikum med bedre presisjon enn Hollywoods mest kalkulerte blockbustere, og Iram Haq viser at også den smalere konsulentstøttede filmen kan nå bredt ut hos hjemmepublikum. Suksessen til norske filmskapere åpner dører for de av oss som arbeider med å få store utenlandske filminnspillinger til landet. Det lages 7000 filmer i verden hvert år. Stadig flere lar seg imponere av den kunsteriske og tekniske kvaliteten som den norske filmbransjen leverer, og ser mot Norge med nysgjerrighet og med et ønske om samarbeid.
I 2018 er det ventet at Netflix, HBO, Amazon og Hulu vil produsere filmer og serier verden over for omlag 200 mrd kroner. Det er en eksplosiv vekst, og Norge har alle muligheter til å ta del i den: Vi har kompetansen, talentene, historiene, den enestående naturen, og en infrastruktur som gjør det mulig å ta hele landet i bruk.
Ikke overraskende er det mange land som vil trekke til seg produksjoner, og ingen store filmer eller serier gjennomføres i dag i land uten insentivordninger. For å møte den globale konkurransen, tillater EU/EØS medlemslandene å etablere slike ordninger som refunderer en fast andel av produksjonskostnadene. Det sikrer at Europa er konkurransedyktig nok til å håndtere gigantprosjekter som Game of Thrones. Med rammebetingelser som ellers i Europa, kan tjenesteeksporten som følge av internasjonale produksjoner bli en milliardindustri også i Norge.
-Vi ser for oss en insentivordning på europeisk nivå, lik den som er på Island, uttalte Høyres Thorhild Widvey i 2015. Men insentivordningen som ble innført året etter er så begrenset og mangelfull at den ikke engang blir vurdert som en reell ordning av den internasjonale bransjen. Den er langt fra et europeisk nivå, og skiller seg på alle punkter fra den islandske. Norge er det eneste land i Europa som har en insentivordning som verken er forutsigbar, automatisk eller regelstyrt, som ikke har kontinuerlig søknadsbehandling, og som ikke sorterer under et nærings- eller finansdepartement.
Det handler ikke bare om å få Tom Cruise på en lynvisitt til Vestlandet, men om innovasjon, kompetanse- og teknologiutvikling, om deltagelse i en global vekstnæring. Da New Zealands finansminister tidligere i år styrket landets insentivordning med 1.4 mrd kroner fram mot 2020, var det filmbransjen som teknologisk lokomotiv han fokuserte på. Gyroteknologi, robotikk og digitale løsninger utviklet for blant annet Ringenes Herre-filmene på New Zealand er nå tatt i bruk i blant annet helsesektoren.
Nå annonserer Amazon at en dramaserie om Ringenes Herre er på trappene. Vil regjeringen få øynene opp i tide slik at Norge kan presentere seg side om side med Island og Storbritannia?
-Vi vil at alle filmprosjekter som tilfredsstiller regelverket, automatisk skal få støtte, sa Venstres Terje Breivik i årets valgkamp. Å få gjennomslag bør være mulig, for både Frp, H, AP og SV har programfestet en styrket insentivordning for kommende stortingsperiode.
Etter årevis med lovnader som ikke følges opp er det tid for å hente fram Anton Chekhovs og Gabrielles formaninger: Show, don’t tell. Handling foran ord. Det er på høy tid å gjennomføre en reell insentivordning og en styrket satsing på norsk film, slik at bransjen kan vokse videre.