Kultur

Film for folket?

På lørdag valgte Amanda-vinner Erik Poppe å sende en kraftsalve i retning kulturminister, Thorild Widvey(H). «Denne filmen er laget på den forrige regjeringens kulturbudsjett. Husk det!», smalt det fra scenen. Det frydet meg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For det er vanskelig å forstå seg på denne regjeringens filmpolitikk. I tillegg bærer de siste dagers debatt preg av manglende tillit mellom minister og utøvere. Det gir ikke grobunn for positiv utvikling av film-Norge. Det blir ikke bedre av at ministeren kaller filmkritikken for hysteri. Det vitner om en politiker som ikke tar filmbransjen på alvor.

Stein B. Kvae i Paradox kommenterer skatteincentiver i filmbransjen i DN, 17.08.14. Han skriver «En høyreminister tror selvfølgelig på den usynlige hånds evne til å skape kunst. Maktspredning er Widveys store prosjekt, og det er ikke så overraskende at hun vil ta midler fra Norsk filminstitutt og spre dem litt overalt. Men hvorfor tror hun det blir bedre kultur av det, og hvor er empirien?»

Hvorfor blir det bedre kultur av det? Det er også et spørsmål vi har stilt oss i Oslo.

Vi har riktignok ikke en blåblå kulturminister, men vi har en kulturbyråd fra de blåblås støtteparti, Venstre. I Oslo mener H, V og Krf at jo mindre kommunen har med saken å gjøre, desto bedre kultur blir det. Derfor var det viktig for de samme partier å selge Oslo Kino. Erik Poppe sa den gang at «Man trenger verken å være rød, grønn eller blå for å se at et kinomarked dominert av private kinokjeder handler om at inntektene – og ikke kulturansvaret – finleses på bunnlinjen.»

I kommunalt eie var Oslo Kino en suksess:De viste ca. 250 ulike filmer i året - mer enn København og Stockholm. 14 av 40 filmer på programmet var verken norske eller fra USA. Oslo Kino gikk med flere millioner i overskudd hvert år.

Oslo Ap mente, og mener, at salget av Oslo Kino var lite klokt. Grunnene til dette er at vi tror tilbudet blir smalere, og at en privat eier vil først og fremst ha interesse av å sette opp de filmene som generer størst inntekter. H, V og Krf mente at den eneste effekten et kinosalg ville ha på filmbyen Oslo var at tilbudet ville bli mer mangfoldig.

Nå viser det seg at Oslopublikummet allerede går glipp av mange filmer.7 så langt i år nektet på grunn av en priskonflikt med Disney og UIP. For publikum er en hver film som ikke kommer på kino et tap.

Kulturbyråden Hallstein Bjercke sa til Klassekampen den 10.08.14 at han ikke er bekymret for at Oslos innbyggere ikke får et godt nok kinotilbud. I samme sak påpeker BI-forsker Terje Gaustad at private aktører har større krav om profitt og mener at dette har bidratt til å blokkere Oslo-publikummets tilgang til aktuelle filmer. Han mener det private kinomonopolet i Oslo bør oppløses.

Det mener Ap også. Kommunen må sørge for flere aktører i markedet. Det fortjener kinopublikumet i Oslo. På samme måte fortjener norsk film fortsatt satsning fra statlig hold. Gode norske filmer avhenger av god filmpolitikk og kulturminister som lytter til de som kan faget: Filmfolket.

Mer fra: Kultur