I Dagsavisen 22. juni slutter Legeforeningens Jon Helle seg til de som mener det er et angrep på den norske modellen hvis Arbeidstidsutvalgets forslag gjennomføres.
Legeforeningen og Jon Helle må ha misforstått hvis de oppfatter at den norske modellen innebærer at alle skal være enige om alle beslutninger som tas på den enkelte arbeidsplass. Den norske modellen er en samfunnsmodell som ble etablert for å sikre gode prosesser ved nødvendige omstilling i samfunnet. Modellen ble etablert for å bidra til endring når endring er nødvendig. Et nært samarbeid mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiverne og myndighetene er et av Norges fortrinn. Målet er at vi gjennom modellen skal sikre lik velferd til alle, gjennom å ha flest mulig i arbeid, innenfor rammen av et godt organisert arbeidsliv.
At lederne har det endelige ansvaret for arbeidsmiljøet og pasientbehandlingen er ikke en «holdning» Spekter har konstruert, slik Helle forsøker å skape inntrykk av, det er et lovfestet ansvar. Dette har Arbeidstidsutvalget lagt til grunn for sine forslag, og de kunne gjerne ha gått lenger. Det vil fortsatt være behov for et betydelig antall avtaler om arbeidstid i virksomheter som driver døgnkontinuerlig drift. De tillitsvalgte vil derfor fortsatt ha sterk påvirkning på hvordan arbeidstiden fordeles, men det er arbeidsgivers ansvar å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Det er for øvrig legitimt å være uenig i hvordan et utvalg er sammensatt, men da må kritikken ha konsistens. Helle opplyser at et av medlemmene i Arbeidstidsutvalget har vært styreleder i NSB, og dermed «opplagt kan plasseres på arbeidsgiversiden». Han unnlater å informere om at samme medlem også har vært advokat i LO, og i tillegg har hatt oppdrag for fagforeninger.