Kultur

Feilaktig påstand om helseskandale

Legemiddelassistert rehabilitering med metadon og buprenorfin er en suksess

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Foreningen for human narkotikapolitikk reagerer på utspillet til Kenneth Arctander i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon angående legemiddelassistert rehabilitering.

Arctander kaller tilbudet en skandale og peker på at LAR-pasienter ofte får høye doser metadon. Ifølge Arctander deles det ofte ut doser på 180 milligram, imens maksimumsdosen er halvparten i USA. Arctander mener dette medfører atmange norske pasienter klarer seg med halve dosen og selger resten.

Vi stiller oss tvilende til påstandene om at det ofte deles ut 180 milligram og at høydosering i seg selv utgjør noe problem. Gjennomsnittet på landsbasis er på 103 milligram. Erfaringer viser at metadonbehandling virker best nettopp ved høydosering.

I Norge har helsemyndighetene tatt dette til etterretning og derfor ikke satt noen maksimumsgrense. Vi undrer oss over at en brukerorganisasjon fremstiller det som forbilledlig at helsemyndigheter setter forhåndssatte grenser for hvor mye de kan hjelpe, som kontrast til brukermedvirkning.

Vi har møtt personer i København som er metadonflyktninger der, fordi maksimumsgrensen er 90 milligram på bygda. I København eksisterer ingen slik grense.

Tilførselen av metadon og buprenorfin til rusmiljøene kommer fra flere kilder, blant annet via smugling. Vi vet likevel godt at det skjer lekkasje fra LAR-pasienter, men dette har komplekse årsaksforhold.

Selv om helsemyndighetene har tatt til etterretning at de som går på metadon bør være høydosert, så har de ikke tatt til etterretning Verdens Helseorganisasjons anbefaling om at metadon bør være førstevalg.

Derimot er buprenorfin (Subutex og Suboxone) de norske helsemyndigheters førstevalg og det eneste som tilbys på lavterskelsentre, de foretrekker altså at de som kommer inn i LAR prøver buprenorfin først og eventuelt konverterer til metadon dersom dette ikke fungerer godt nok over tid.

Følgelig har mange pasienter ikke fått det medikamentet som de ønsker. Dermed er det skapt et marked for metadon. Det er krevende å konvertere fra heroin til buprenorfin, mye lettere med metadon. Buprenorfin er en høyterskelmedisin i seg selv.

Det oppleves ofte som en veldig lettelse for heroinavhengige å bli tilbudt metadon på det åpne illegale markedet, fordi abstinensen utsettes mye lenger enn med heroin. At det er et stadig økende antall som dør med metadon i blodet kan ha en sammenheng med dette.

Det er sjelden LAR-pasienter som dør med metadon i blodet, men heroinavhengige som ikke får tilbud om denne behandlingen. Uansett går det generelle antall overdoser ned som følge av LAR, uavhengig av om stadig fler av de som dør har metadon i blodet.

Dessuten kan man grovt sett si at det går veldig bra med en 1/3 del av de 7400 pasientene. Det går noenlunde bra med 1/3 del og noenlunde dårlig med 1/3 del. Det som er dokumentert er at det går bedre med de aller fleste fordi de får sine medisiner. Dette tegner noe annet enn en helseskandale.

I Portugal og Nederland dør gjennomsnittlig 10 til 20 personer av overdose hvert år. I disse landene har de lavterskeltilbud om metadon. Der kan enhver heroinavhengig få metadon på dagen og de har metadonbusser som kjører inn i belastede områder. For å dele ut metadon på stedet, under oppsyn. De er forbilledlige.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk

Mer fra: Kultur