ANNONSE
ald Stoltenberg på Fjell FOTO

Store, lille Verden: Thorvald Stoltenberg ble rørt da han besøkte Fjell skole i 2001. For en uke siden talte han igjen i Drammen. FOTO: PRIVAT

Vis bildetekst

Farvel solidaritet?

Langt borte er ikke mer, sa Thorvald i sitt foredrag. Som barn var jeg også returnerbar.

Og som min sønn så presist formulerte: «Nei, det er ikke redselen for å miste mine egne privilegier som gjør meg opprørt over gjenvalget av de blåblå. Det er bekymringen for dem som ikke har dem.» Så nå ligger alt til rette for mer egoisme, mer mistenkeliggjøring, mer generalisering. Ifølge Dagbladet 9. september mener 20 prosent at innvandrings-/asylpolitikken har vært den viktigste saken i årets valgkamp, og 30,7 prosent har mest tro på Frp i denne saken.

Frp snakker mye om retur av mennesker. De mener blant annet at barnebarn skal kunne straffes om besteforeldre eventuelt snakket usant om sitt opprinnelsesland. Og det er vel snart på tide å vise enda større muskler. Så nå lurer jeg på hvor trygg jeg selv er. Jeg er nemlig født returnerbar. I 1948 bestemte Stortinget at det skulle være 5 års returrett på oss adoptivbarn. Og selv om denne loven ble opphevet i 1986, kan jeg jo ikke med sikkerhet vite om jeg ikke også kan ha hatt noen biologiske forfedre som var innvandrere med løgnaktig atferd. Så nå lurer jeg fælt på hvor jeg skal kunne returneres? Kanskje jeg ikke er returnerbar? Men det er det jo noen politikere som ikke bryr seg så mye om. Frp ønsker å tillate doble statsborgerskap. Hvorfor? For å gjøre det lettere å frata mennesker deres norske, må vite. Så jeg venter meg det meste av dette partiet som dessverre har fått fornyet tillit.

Frps Tybring-Gjedde postet på Facebook halvannet døgn før valgdagen et bilde av en gruppe hijabkledde kvinner foran en Arbeiderpartivalgbod på Karl Johans gate. Teksten hans over bildet: «Arbeiderpartiets valgbod på Oslos paradegate.» Det var bare det at dette var en gruppe elever fra voksenopplæringen som hadde fått i oppgave å oppsøke valgboder denne dagen. Fredrik Mellem, leder av Aps største lokallag i Oslo, forteller til Filter Nyheter 10. september at om bildet hadde vært tatt minutter senere, ville gruppen stått ved FrPs valgbod. Og den samme Frp-politikeren presterte den 7. mai å skrive følgende: «Vår hund Cimbo er politisk engasjert, og er en gledesspreder her på landsmøtet. Hun ble veldig lei seg da hun fikk høre at det finnes mennesker som mener at hun er et «skittent dyr», og trodde ikke sine egne ører da hun ble fortalt at noen ønsker mange flere med disse holdningene velkommen til Norge.» Er det i denne politikerens verden desperate flyktninger i overfylte gummibåter som kommer under betegnelsen mennesker «med disse holdningene»? Samme dag hadde han nemlig foreslått stopp i norske redningsaksjoner. Og jeg må virkelig spørre: Er dette de norske verdiene dette partiet etterlyser? Å være seg selv nok, som vår egen Peer Gynt? Narsissisten som drukner i eget speilbilde?

Peer Gynt skaper spørsmål – har vi funnet svar?

Er denne vår Peer blitt nasjonens far?

Er det kun egen navle vi ser?

Støpt i formen til Gyntske Peer?

For meg handler norske verdier om omsorg for, og solidaritet med, dem som har det vanskeligere enn oss. Om å vise kjærlighet til mennesker i nød. Og om å praktisere dette i et opplæringsøyemed for neste generasjon. For vi må aldri glemme at vi har ikke arvet jorden av våre foreldre, vi har lånt den av våre barn.

Jeg har nylig hørt et foredrag av Thorvald Stoltenberg om utviklingen i Europa. «Langt borte er ikke mer,» sa han. Og jeg tenker at denne erfaringsrike mannen må oppleve dyp frost når han nå ser intoleranse, på grensen mot hat, spre seg i deler av vårt eget samfunn.

Jeg husker et sterkt møte med han, fredskjemperen som blant annet har vært ambassadør og høykommissær, fredsmekler og utenriksminister. Møtet skjedde i et lite klasserom på Fjell skole i Drammen 15 år tilbake i tid. Min daværende 7. klasse hadde vært til stede foran Rådhuset, og to elever leste dikt da fredsprisen i 2001 ble delt mellom FN og FNs generalsekretær Kofi Annan. Av sikkerhetsgrunner fikk vi ikke levert det innrammede diktet til Kofi Annan, men da Thorvald besøkte oss i klassen, fortalte han at han noen uker senere skulle på besøk til fredsprisvinneren og kunne da ta med seg diktet og et bilde tatt under seremonien.

I klassering fikk barna stille spørsmål, og Thorvald svarte og fortalte. Om da han meklet i en konflikt i Nicaragua og satt i en dobbeltseng med en representant for Contras på den ene siden av seg og en representant for Sandinistene på den andre. Og han fortalte fra 2. verdenskrig om bombingen av Dresden. «Jeg jublet og gledet meg over at mennesker døde. Jeg fikk så dårlig samvittighet,» fortalte han lydhøre elever.

Elevene takket med å vise en dramatisering av Halvdan Sivertsens «Kjære lille Maja», om flyktningjenta fra Balkan som har fått brev hjemmefra hvor det står fortalt om lidelse og død i hjemlandet. Da gråt Thorvald. Så trår en mamma fram. Flyktning fra Kosovo. Hun hadde bedt om å få være til stede under besøket. Hun rekker fram hånda og takker for alt han har gjort for lidende mennesker. På serbokroatisk. Da tar han rundt henne, knuger henne inntil seg, spør og spør. På serbokroatisk. Verden var hos oss. Inne i et lite klasserom.

Thorvalds hilsen til elevene var følgende ord: «Ta vare på den kjærlighet dere har vist meg i dag! Vær så snill, ta vare på kjærligheten!» Ordene til Halldis Moren Vesaas danset i klasserommet:

«Den lyser meg fram, så eg kan gå inn

og gjera meg kjent i kvar krok.

Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.

Kjærleik gjer klok.»

Følgende kjærlighetsord fra nylig avdøde Per Fugelli viser veien videre: «Ekte solidaritet vil si å dele makt og verdighet med de andre, ikke bare med min egen gruppe.»

Men hat forblinder og formørker. La oss aldri glemme det!


["nyemeninger" "Meninger"]

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!