Forholdet mellom far og barn må ikke reduseres til et middel for å oppnå høyere kvinnelønn.

Dette er  et tema Fred Johan Ødegård, redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN virkelig brenner for!

- Mer pappaomsorg er bra, ikke fordi det øker kvinnelønningene eller styrker menns rettigheter, men fordi fars tilstedeværelse er bra for barna! 

De siste årene har det vokst frem en generell enighet om at fedre må komme sterkere med ved omsorg for barna.

Hvorfor?

1) Mer pappaomsorg gir høyere kvinnelønn.

Det mest brukte argumentet er at «Mer pappaomsorg gir mer likestilling i arbeidslivet». Tanken er at dersom fedre tar like stort ansvar for barna, vil de også bli like ustabil arbeidskraft som mødre – noe som angivelig vil bidra til å redusere lønnsforskjeller mellom menn og kvinner.

Jeg er selvsagt for likestilling i arbeidslivet. Dersom mer pappaomsorg har dette som bieffekt, er det fint og flott. Men jeg misliker sterkt at forholdet mellom far og barn reduseres til et middel for høyere kvinnelønn. Rettigheter.

2) Økt pappaomsorg styrker fedres rettigheter og beriker livene deres.

Samfunnet har lenge behandlet fedre som annenrangs foreldre. Men nå krever stadig flere menn likestilling på barnefronten. Fedre opplever at omsorg for barn beriker livene deres, og ønsker derfor å tilbringe mer tid sammen med dem.

Å styrke fedres rettigheter og berike deres liv – er muligens et edlere motiv enn høyere kvinnelønninger. Men barnas beste bør selvsagt komme foran fedres rettigheter.

3) Bra for barnet.

Det er et tredje argument, som dessverre får altfor lite oppmerksomhet: Mer pappaomsorg er bra for barnet! Gutter blir mindre utsatt for adferdsproblemer, mens jenter får færre psykiske problemer. Så positivt kan fars innflytelse på barnas utvikling oppsummeres. Dette ifølge forskere ved universitetet i Uppsala, som har gjennomgått 24 forskningsundersøkelser fra årene 1987-2007.

Hvorfor?

De svenske forskerne fant en rekke positive effekter av aktive og tilstedeværende fedre, deriblant

• Høyere intelligens
• Bedre forståelse og bedre språk
• Mindre kriminell adferd blant barn i familier med lav inntekt
• Et mer harmonisk liv som voksen

Hvorfor mer pappaomsorg?

Ikke fordi det øker kvinnelønningene eller styrker menns rettigheter. Men fordi fars tilstedeværelse er bra for barna!

---
Fred Johan Ødegård redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN
FAR OG BARN er et pappamagasin, en pappaportal, kursarrangør og samfunnsaktør som arbeider for å fremme en aktiv og omsorgsfull farsrolle.

En NAV-undersøkelse viser at fedre i finansbransjen er ivrigst til å ta ut pappapermisjon. Unntaket er Jan Haudemann-Andersen, som i følge E24.no, mener man kan miste draget på damene hvis man tar pappapermisjon.

-  Hvilken kvinne ønsker en mann som tar pappaperm, spør 53-åringen som skal bli pappa igjen i januar.

Fødselen har han derimot tenkt å manne seg opp til å overvære:

- En fødsel er fantastisk og det er naturlig for meg å være med på den. Men jeg prøver alltid å få tid til en tur på kontoret også på fødselsdagen.

Pappamagasinet FAR OG BARN (www.farogbarn.no) ønsker Jan Haudemann-Andersen lykke til med familieforøkelsen, og gir ham et visdomsord fra president Barack Obama med på veien

- Vi trenger fedre som innser at deres ansvar ikke stopper ved unnfangelsen. Vi må få dem til å innse at det som gjør en mann til en mann ikke er deres evne til å lage barn, men deres mot til å oppdra dem.

---
Fred Johan Ødegård er redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN og nettportalen www.farogbarn.no  Foto: © Alanpoulson | Dreamstime.com

For 100 år siden gjorde guttene det best på skolen, og det var flest gutter som tok høyere utdanning. Slik er det ikke lenger.

I følge Utdanningsdirektoratet får jenter i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter i alle fag unntatt kroppsøving. Hvorfor det, spør Fred Johan Ødegård, redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN

© Pavlin | Dreamstime.com

For 100 år siden var det motsatt. Da gjorde guttene det best på skolen, og det var flest gutter som tok høyere utdanning.

Hva har skjedd?

Herom strides de lærde. Men alle er enige om at det ikke skyldes at guttene har blitt dummere, eller jentene har blitt klokere.

Forklaringene de ulike ekspertene gir kan deles inn i to:

• Det skyldes endringer i skolen
• Det skyldes endringer i samfunnet

Jeg tror begge deler er riktig. Og jeg tror også at det til en stor grad skyldes ønskede endringer.

Skolen har endret seg

En av verdiene det norske samfunnet har vært bygget på, er ønsket om likestilling mellom mann og kvinne. I etterkrigstidens Norge har dette vært synonymt med å få kvinner ut i arbeidslivet - med like god lønn som deres mannlige kollegaer. Et av virkemidlene for å oppnå dette, var å sørge for at jenter fikk seg høyere utdanning.

Derfor har det vært satt i gang tiltak og reformer innen skolevesenet som skulle bidra til dette.

For 100 år siden var det en klar overvekt av mannlige lærere. I dag er over 90 % av lærerne i småskolen (1-4) kvinner.

Har skolen blitt femininisert? Og har det i så fall gjort det vanskeligere å integrere gutters behov i det pedagogiske opplegget?

Samfunnet har endret seg


Parallelt med kvinnenes innmarsj i skole- og arbeidsliv har samfunnet endret seg. Tradisjonelt har det vært menn som har vært ledere i politikk og næringsliv. ”Maskuline egenskaper” som muskelstyrke, besluttsomhet og rasjonell tankegang favoriserte menn som ledere.

I dag er muskelstyrke noe som trengs på gulvet i bedriften og ikke i toppledelsen. Maskulin besluttsomhet og rasjonell tankegang er fremdeles viktig i næringsliv og politikk, men utfordres i stadig større grad av ”feminine egenskaper” som sosial kompetanse, evnen til å være i kontakt med egne og andres følelser, evnen til å bygge nettverk osv. Dette er områder som tilsynelatende kvinner er flinkere på enn menn. (Om dette er medfødt eller tillært er et annet spørsmål).

Menn har ikke lenger fortrinnsrett på viktige posisjoner, slik som det var for hundre år siden. Disse endringene i samfunnet reflekteres selvsagt også i skolen.

Hva kan vi gjøre for at guttene ikke skal bli skoletapere?

Vi ønsker selvsagt ikke å skru tiden tilbake og reversere likestillingen. Men samtidig kan vi heller ikke akseptere at gutter anno 2011 har lavere læringsutbytte av skolen enn jentene har.

Det vi kan gjøre er å

1) Revurdere skolesystemet, rammeplanen og undervisningen.

• Har endringen fra tradisjonell klasseromsundervisning til prosjekter og gruppearbeid favorisert jentene?


• Har skolen i for stor grad belønnet "korrekt atferd" (sitte pent, rekke opp handa, snakke lavt, være snill pike) fremfor å fremelske utfordringer og konkurransementalitet, noe som motiverer gutter mer enn jenter?


• Er det andre tiltak som kan iverksettes for sikre at gutter og jenter har samme læringsutbytte av undervisningen?

2) Gjøre læreryrket mer attraktivt

Det at over 90 % av lærerne er kvinner påvirker ikke bare undervisningen, men også hvordan barna ser på skolen. Jenter identifiserer seg lettere med kvinner, gutter lettere med menn.

I dag er det nesten ikke mannlige søkere til lærerstillingene. Utfordringen til skolene er om de i det hele tatt får tak i kvalifiserte lærere.

For å få flere menn til å velge læreryrket må politikerne på banen. Læreryrket må få tilbake litt av den statusen det hadde før i tiden, da presten, lensmannen og læreren var autoritetene i bygda. Lønn og status er sterke motivasjonsfaktorer for menn.

3) Få foreldrene – og spesielt fedrene på banen

Vi som har barn i dag kan ikke vente på skolereformer eller flere mannlige lærere. Vi må selv ta ansvar.

Undersøkelser viser at dess mer fedrene engasjerer seg, dess bedre gjør guttene det på skolen.

Foreldremøter og FAU har lenge vært mødrenes arena. Nå er det på tide at fedre stiller opp og tar ansvar!

Men det aller viktigste er å engasjere seg direkte overfor barnet, følge opp lekser og skolegang.

Det er selvsagt ikke meningen at vi skal kunne alt det faglige barna våre holder på med på skolen. Lærerne skal undervise og sørge for at barna finner fram til ny kunnskap.

Vår oppgave som foreldre er å stimulere og motivere. Det gjør vi best ved å vise interesse og stille spørsmål. Vi kan si at vi ikke husker alt fra vi gikk på skolen og be dem fortelle oss og forklare hva de har lært. Det gjør at de må sette ord på det de har lært og husker det bedre.

Vi må også ha realistiske forventninger til barna. Vi skal stille krav til at de skal gjøre sitt beste, men samtidig må vi ikke stille så høye krav at de blir motløse. Å oppleve mestring kan gjøre at de får lyst til å arbeide videre og lære mer. Våre forventninger til barna, vår støtte og veiledning i skolearbeidet betyr mer enn de fleste er klar over.

---
Fred Johan Ødegård, redaktør pappamagasinet FAR OG BARN og www.farogbarn.no

Da undertegnede skulle bli far for første gang lette jeg etter informasjon om barn og foreldrerollen. Men det meste jeg fant var i rosa, plysj og feminin innpakning, utvilsomt rettet mot mødre.

Tradisjonelt sett er dette kanskje forståelig. Men moderne fedre ønsker å være til stede og ta ansvar for sine barn, som en likeverdig forelder. Derfor startet jeg FAR OG BARN i 2006, som en pappaportal, kursarrangør og samfunnsaktør som arbeider for å fremme en aktiv og omsorgsfull farsrolle.

Siden den gang har FAR OG BARN fått mye positiv omtale i magasiner, aviser, radio og tv.

Det maskuline motstykket til de rosa mammabladene!

For et år siden lanserte vi FAR OG BARN også som trykt magasin! Dette er et spesialmagasin for moderne fedre som er til stede og tar ansvar.

Magasinet FAR OG BARN inneholde nyttige fagartikler, intervjuer med kjente fedre om papparollen, tøffe reportasjer, kultur for far og barn, gadgets, nyhetsstoff, fedres rettigheter og plikter, debatter og ekspertråd.

Alt på pappas premisser!

Eksepmpler på artikler i bladet:

• Med kniv og øks i barnehagen
• Nybakt pappa i krig
• Curlingforeldre og servicebarn
• Pappa er superviktig
• Omsorg + grensesetting = God barneoppdragelse
• Omsorg er mandig!
• Tid, kjærlighet og taekwondo for barn

Målsetningen er å hjelpe fedre med å fylle farsrollen på en god og positiv måte.

---
Fred Johan Ødegård,
Pappamagasinet FAR OG BARN
www.farogbarn.no

Hvert år nektes 6500 fedre pappapermisjon pga mors manglende tilknytning til arbeidslivet. I Soria Moria erklæringen lovet regjeringen å løse dette ved å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til permisjonen. Les mer: http://www.farogbarn.no/artman/p

FAR OG BARN er dypt skuffet over at Regjeringen ikke har holdt dette løftet. Resultatet er at tusenvis av fedre frarøves retten til å være hjemme hos sine nyfødte barn, til tross for at de har jobbet og betalt skatt i årevis.

Øker fedrekvoten til 12 uker

Det finnes noen lyspunkter i Statsbudsjettet for 2011. Fedrekvoten økes fra ti til tolv uker. Totalt legges det til en uke. Det betyr at en av de to nye fedrekvoteukene blir tatt fra dagens permisjon. Den er i dag på 46 uker med 100 prosent lønn eller 56 uker med 80 prosent lønn.

Det er bra at fedrekvoten øker, men det er dypt skuffende at regjeringen fortsatt nekter å gi fedre selvstendige permisjonsrettigheter og pappapermisjon til alle fedre.

I valgkampen gikk stortingspolitikere fra de rødgrønne partiene ut med krav om at fedre skal opptjene selvstendige rettigheter til fødselspenger. Og da de dannet regjering i 2005, ble dette programfastet i den såkalte "Soria-Moria-erklæringen".

Men disse kravene har aldri blitt innfrid, og blir heller ikke innfridd i årets statsbudsjett. Resultatet er at 6500 fedre årlig frarøves retten til å være hjemme hos sine nyfødte barn, til tross for at de har jobbet og betalt skatt i årevis.

Opprop: Selvstendige permisjonsrettigher og pappapermisjon for alle

Da FAR OG BARN var i møte med den forrige barne- og likestillingsministeren Anniken Huitfeldt, uttalte hun at regjeringen, i likhet med de fleste partiene på Stortinget, hadde et reelt ønske om å gi fedre selvstendige permisjonsrettigheter.

Men det store spørsmålet vi satt igjen med etter møtet var: Når? I år, til neste år eller om 5 år?

FAR OG BARN har startet et elektronisk opprop for ”selvstendige permisjonsrettigheter og pappapermisjon for alle". Dess flere som underskriver, dess lettere blir det for oss å legge press på politikerne til å prioritere dette.

Underskriv oppropet her: http://www.farogbarn.no/underskriv