Scenen var en stappfull Oslo domkirke i forrige uke. De kristne organisasjonene Stefanusalliansen og Åpne Dører hadde støttemarkeringer for verdens forfulgte kristne. Arrangementet skulle avsluttes med fakkeltog til Utenriksdepartementet.
Arrangørene hadde lagt opp til et rikholdig program, men det var ikke det som skjedde foran i kirken som påkalte en del av publikums oppmerksomhet, men derimot en person som sto helt i andre enden av den korsformede kirken.
Levi Fragell er ingen hvemsomhelst i kristelig sammenheng. For mange troende ble han en sviker, den pur unge pinsepredikanten som vendte seg bort og ble en av frontfigurene i Human-Etisk Forbund. Det var ikke hans frafall som ble tyngst å bære for mange kristne, men at han valgte å bli en så aktiv talsmann for humanetikerne.
Et skikkelig gnagsår ble han. Hver gang han skrev i Vårt Land, kunne vi være sikre på at motinnleggene ble tallrike og at de kom raskt.
Denne torsdagen i november sto han bakerst ved inngangsdøren til hovedstadens vakre kirke. Det var så vidt han listet seg innom. Herfra hadde han utsyn over en forsamling som sang med full hals «Salige visshet, Jesus er min».
Mange av de yngre deltakerne la kanskje ikke merke til mannen som for lengst er blitt pensjonist og som bor deler av året i Spania. Han er ikke lenger å se daglig i debattspaltene, men mange av de eldre i domkirken hadde ikke glemt ansiktet.
Nå gikk han i fakkeltog i et kristent arrangement. Folkemengden toget opp Karl Johans gate denne bikkjekalde novemberkvelden. Fragell plasserte seg i nærheten av parolen: «Alle har rett til å skifte tro».
Den gamle journalisten våknet i meg. Jeg fikk en forbipasserende til å ta et bilde av oss, humanetikerne Levi Fragell og Lars Gule og generalsekretæren i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy.
Jeg la ut en Facebook-melding og roste humanetikerne for at de stilte opp for religionsfriheten som en universell verdi.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Hundrevis av likes og kommentarer strømmet på. Det var en vakker bekreftelse på at det skal så lite til for å rive ned noen gamle fiendebilder. Her var det ingen av smak av gammelt agg mot Levi Fragell. «Takk for at dere stilte opp», skrev én på enkelt vis.
Levi Fragell meldte seg også med en Facebook-kommentar. Han fremhevet betydningen av samlet innsats for fellesverdier, verdier som i realiteten er de samme i alle livssyn.
«Det er beklagelig at spekulative interesser har gjort marginalene til hovedsaker og tvungen identitet – noe som nettopp har medført ufrihet og tvang», skrev han.
Det ble en fin kveld. Ikke bare fordi vi fikk markert noen viktige verdier som er så selvfølgelige i Norge, men også fordi noen stridsøkser ikke ble holdt opp. Begravet ble de nok ikke, men det har også sin mening at de legges bort for en stakket stund.
Helge Simonnes er tidligere sjefredaktør i Vårt Land og har nettopp gitt ut boken «En Gud for de mange».