Dessverre har man kun delvis lykkes, da bedre faglig koordinering ikke er realisert. Milliarder investeres i regional IKT-satsning, uten nasjonal koordinering.
I 2016 påpekte Riksrevisjonen at styrenes håndtering av risiko for uønskede hendelser er mangelfull.
Helseforetakene styres politisk i foretaksmøter med agendaer som preges av juridiske og økonomiske beslutninger, og ikke deres prinsipielle og faglige implikasjoner. Det skaper et politisk og etisk vakuum.
Det kan muligens fylles hvis foretaksmøtene også setter faglige, komplekse og prinsipielle problemstillinger på agendaen. Noe som vil øke politisk styring av helsetjenestenes innhold, og ikke bare rammer.
Koordinering av for eksempel IKT-satsning, og tiltak for å redusere risiko for uønskede hendelser ville kanskje også være lettere å gjennomføre om regionale helseforetak ble slått sammen til ett nasjonalt. Det vil gi kortere avstand mellom folkevalgte og folk og muligens færre fakkeltog.