Debatt

Følg Grunnloven kun når det passer?

Martin Kolberg og Jette F. Christensen m.fl. har levert et grunnlovsforslag som Michael Tetzschner har omtalt som at vi skal følge Grunnloven bortsett fra når det ikke passer. Skal det være behagelig å være makthaver?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Et møte under Arendalsuken nå i august i regi av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter handlet om de innleverte grunnlovsforslag til behandling på den andre siden av stortingsvalget. Til et forslag om adgang til begrensninger i de grunnlovsfestede rettigheter repliserte Michael Tetzschner at dette var som at Grunnloven skulle gjelde – eller vi skulle følge den – bortsett fra når det ikke passer.

Forslaget det gjelder, er Dokument 12:8 (2015-2016). Visse rettigheter skal ifølge forslaget være unntatt fra denne begrensningsmuligheten, og kjernen i det enkelte rettighet skal uansett bevares ved slike begrensninger. Forslagsstillerne argumenterer med at praksis har gitt begrensninger i de grunnlovsfestede rettigheter allerede. Forslagsstillerne mener at det er bedre at Stortinget finner ut hva rimelige begrensninger er, enn at disse vurderingene overlates til domstolene. Er det noen som virkelig tror at ting blir bedre når politikere får mere kontroll?

Odd Gunnar Skagestad anfører i sitt bidrag i den nylige utkomne antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, redigert av undertegnede, at Grunnlovens frihetsparagrafer er det eneste formelle i vår tid som begrenser Statens makt. Det er da viktig at domstolene, og spesielt Høyesterett, ikke opptrer som den øvrige statsmakts forlengede arm. Høyesterett har i stor grad bidratt til en undergraving av Grunnlovens frihet.

Å flytte et allerede utvannet rettighetsvern fra domstolene og inn i stortingssalen, slik at unntak fra de grunnlovsfestede rettigheter i langt større grad kan defineres som lovvedtak, vil være skadelig for den allerede sterkt vingeklippede frihet. Politikere ønsker handlefrihet. De argumenterer stadig med at samfunnsutviklingen fordrer deres regulering.

Et viktig poeng – det kan anføres det viktigste – med Grunnloven er å sikre vår frihet. En slik grunnlovsendring som her foreslås, vil gjøre det mer behagelig å være makthaver. Det skal ikke være behagelig å være makthaver. Det bør snarere gjøres mindre behagelig å være makthaver, og da går dette forslaget i fullstendig gal retning.

T.H. Aschehoug sa i Stortinget i 1872 at makten må være delt for at mennesket skal være fritt. Dette forslaget vil forsterke Stortingets makt ytterligere. Derfor må dette forslaget avvises. Stram heller inn på lovgivernes handlingsrom.

Grunnloven skal ikke gi oss et vern mot maktbruk kun når det passer politikerne på Stortinget!

Mer fra: Debatt