Tall fra Nav viser at kvinner i snitt hadde 118 dager betalt foreldrepermisjon, mens menn i snitt hadde 47 dager. Vi må slutte å late som det ikke har en negativ effekt på karrieren.
Idet de vordende mødre går ut døren fra jobben med lykkeønskninger fra kollegaer og ledere i ørene, har de fått høre to svært motstridende budskap. Først og fremst at de må nyte månedene borte uten å tenke på jobben, men det vi egentlig sier er «takk til deg, du kan lett erstattes».
I vårt ønske om å tilrettelegge for lange permisjoner, gir vi indirekte beskjed om at kvinner kan være lenge borte, uten større konsekvenser. At kvinnens innsats lett kan erstattes.
Vi ledere må slutte å dobbelt-kommunisere! Disse dyktige kvinnene som går ut i permisjon bør heller få bekreftet at de er verdifulle og trengs, også i permisjonstiden.
Som kvinnelig toppleder i et selskap hvor andelen kvinnelige partnere kun er 15 prosent, er det betenkelig at vi likevel er best i vår bransje. Deloitte er langt unna der vi ønsker å være hva gjelder et likestilt arbeidsliv. Jeg ser at en av hovedutfordringene er å få dyktige kvinner tilbake på karrieresporet etter lange permisjoner.
Norsk likestillingspolitikk leverer jevne fødselsrater, kvinner i styrene og lite annet.
Satt på spissen har summen av støtteordninger og politiske tiltak for å øke kjønnsbalansen i arbeidslivet levert på to ting. For det første at kvinner utgjør 40 prosent av styrene i store selskaper, dernest at vi fortsatt opprettholder fødselsraten på et stabilt nivå i Norge. Dessverre har den øvrige effekten på kjønnsbalansen vært ytterst lav. Som leder opplever jeg verktøykassen vi besitter overfor kvinner i permisjon som ganske fattig. Jeg blir langt fra oppmuntret av å oppsummere effekten av norsk likestillingspolitikk de siste årene.
Det ferske topplederbarometeret fra Institutt for Samfunnsforskning bekrefter påstanden. Selv etter 10 år med lovpålagt 40 prosent kvinneandel i styrene i store og offentlig eide selskaper, har loven hatt lav eller ingen effekt på kjønnsbalansen i toppledelsen i selskapene. I Norges 200 største selskaper er det fortsatt kun 20 prosent kvinner i ledergruppen, og kun 7,5 prosent er øverste leder i de samme selskapene. Kjønnsbalansen i stabsfunksjonene er langt bedre, men kvinner går sjelden fra stabsjobber til topplederstolen. I festtaler i anledning kvinnedagen får vi gjerne høre at Norge er på topp i Europa hva gjelder andel kvinner i arbeid, men det er ikke det fulle bildet. Ifølge SSB er 40 prosent av kvinner i arbeidsstyrken deltidsansatt, og de fleste er i offentlig sektor hvor kvinneandelen er 68 prosent.
Vi må begynne arbeidet allerede når kollegaen deler den gledelige nyheten om at et nytt barn er på vei.
Hva om vi kommuniserer hvor viktige de er i jobbene sine? Når en kvinnelig kollega forteller om den forestående begivenheten må vi planlegge permisjonstiden sammen med henne, og oppfordre henne til å komme tilbake og delta i viktige møter, holde kontakten med jobben og kunder. Det bidrar til at kvinnen får bekreftelse på at vi som arbeidsgivere, kundene og kollegaene anser henne som verdifull i jobben og vanskelig å erstatte.
«I et helt yrkesliv er ikke de årene så mange, og karrieren blir neppe rasert av et par foreldrepermisjoner», skrev Trine Eilertsen i en kommentar i Aftenposten. Mon tro om det er helt sant når vi ser hvordan utviklingen har vært.
Men som arbeidsgivere kan vi gjøre vårt for å bidra til at dette ikke skjer. Vi må være en positiv motkraft til oppfatningen om at det beste for barnet er lange permisjoner med mor som omsorgsperson. Vi må slutte med dobbeltkommunikasjon om kvinners rolle i samfunnet. Hvis ikke kan vi se langt etter et likestilt arbeidsliv.