Debatt

Får vi flere stormer i fremtiden?

Da Meteorologisk institutt ble grunnlagt for 150 år siden, var stormvarsling en av de viktigste målsetningene. I dag finnes det noen titalls forskere i hele verden som forsøker å finne svar på hvilken betydning klimaendringene har for stormstatistikken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Stormene som vi vanligvis opplever er forbundet med lavtrykksystemer, kraftig vind og nedbør. På fagspråk kalles de synoptiske stormer. Vi kan også oppleve polare lavtrykk, som er et annet fenomen. Stormene skiller seg også fra sine storesøstre i tropene, nemlig de tropiske syklonene.

Siden 1900-tallet, har vi økt vår forståelse av de synoptiske stormene. En storm påvirkes av flere forhold, og det kompliserte samspillet mellom vind, temperaturer, vanndamp og skyer betyr at det har vært vanskelig å få et klart bilde av hvordan de blir styrt av en global oppvarming.

Det har vært et internasjonalt samarbeidsprosjekt som har forsøkt å kartlegge statistikken over stormene og historiske trender. Prosjektet har gått under navnet IMILAST.

Stormstatistikken har noen unøyaktigheter som gjør at vi fremdeles ikke kan gi et klart svar om hva som vil skje med dem.

Samtidig mangler klimamodellene detaljrikdommen for å kunne gi nøyaktige svar. De plasserer stormene på litt galt sted over nord-Europa. Men det gjorde også værvarslingmodellene i sin tid, inntil regnekraften ble så stor at beregningene kunne utføres på et mer finmasket gitter.

En liten forskergruppe på Meteorologisk institutt har analysert hvordan stormenes omgivelser kan ha en betydning for antall stormer og deres bane. Resultatene antyder at en global oppvarming medfører en økning i antall stormer over Svalbard og Barentshavet.

For meg er det rart å tenke på at vi ennå ikke har en bedre oversikt over stormstatistikken, verken historisk sett eller for fremtidige utsikter. Jeg vet ikke om noen moderne forskningsprosjekter som har konsentrert seg om synoptiske stormer.

Bortsett fra IMILAST, som best beskrives som et internasjonalt dugnadsarbeid. Det har bare hatt en beskjeden støtte for koordinering og møtevirksomhet fra Sveits og forsikringsselskapet Swiss Re.

Det er bekymringsfullt at det er blitt kuttet i bevilgningene til meteorologiske institutter både i utlandet og i Norge når verden trenger svar om hva som skjer med været. Stormene er spesielt viktige fordi de styrer mye av nedbøren og vinden over store deler av Norge.

Mer fra: Debatt