NRKs dokumentar tirsdag om ukulturen i norsk pelsproduksjon, har på nytt aktualisert spørsmålet om industriens bærekraft. En dyrevernsaktivist har brukt skjult kamera under dekke av å skulle tilegne seg kunnskap om pelsoppdrett. Det han fikk se, satte en støkk i TV-seerne. Dyrene har det langt fra bra. I tillegg forteller oppdrettere om juks og slurv med tilsyn og rapporter.
I gårsdagens Dagsavisen forteller assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet at ingen næring blir fulgt opp så tett. «Hvis dette ikke er nok, vet vi ikke hva som skal til», sier han til avisen. Når tilsynet som er satt til å overvåke pelsbransjen må melde pass, forstår vi at utfordringene er betydelige og krever grundig nytenkning.
Informasjonssjef Guri Wormedal i Norges Pelsdyralslag kaller filmen spekulativ og sier at det ikke er noen grunn til å ta den seriøst. Næringen, derimot, er seriøs, mener hun. På Norges Pelsdyralslags egen hjemmeside relativiseres dokumentaren ytterligere, ved å fastslå at dyreverneren bare har besøkt en håndfull av rundt 300 pelsdyrgårder i Norge og at de få ikke er representative for de mange.
Det er på tide at vi kommer ut av denne runddansen som har pågått altfor lenge: Dyrevernere, journalister og andre avslører kritikkverdige forhold, pelsdyrbransjen svarer med at dokumentasjonen er spekulativ og ikke representativ - eller lover bedring. Troverdigheten og tålmodigheten er brukt opp. Pels på mennesker er overflødig. Vi vet hva som skal til: Bransjen bør avvikles.