Europa svikter flyktningene

En hjerteskjærende reportasje i Dagsavisen 6. desember viste skjebnen til de mange flyktningene som prøver å krysse Middelhavet på jakt etter trygghet i Europa. Vi er sterkt bekymret for situasjonen i Middelhavet, og krever at norske myndigheter bruker sin rolle for å få på plass en ordning som ivaretar retten til å søke asyl. Så lenge vi deltar i Schengen-samarbeidet, har vi et medansvar. Vi må stille krav til at det rettes opp i den urimelige og inhumane situasjonen i yttergrensene. En aktiv europapolitikk handler også om å handle når EU svikter de som trenger det mest.

Ferden over Middelhavet fra kysten av Nord-Afrika til Italias kyst er en av de farligste fluktrutene for tusenvis av flyktninger hvert år. Mange mennesker finner veien til Europa fra land preget av krig, konflikt, vold og undertrykkelse og i svært mange tilfeller er det snakk om livet. Dessverre er også fluktrutene potensielt dødelige. Brutal menneskehandel og utrygge båter er mye av grunnen til at mange av flyktningene aldri overlever ferdselen over Middelhavet.

Ferden videre ut i Europa er preget av uvisshet og venting. Selv om EU legger fram politikk om at det skal bli kortere behandlingstid på søknader om oppholdstillatelser, er framtida uviss for mange flyktninger. Dette gjelder særlig unge flyktninger som ofte reiser alene. De under myndighetsalder får som regel opphold til fylte 18 år, men gruer seg til 18-årsdagen i frykt for å bli sendt ut av landet. Dette skjer også i Norge. Ifølge Dublin II-forordningen skal flyktninger sendes tilbake til det landet i Europa de først kom til. Ofte gjelder dette land i sørlige Europa som allerede er preget av økonomisk krise og har lite kapasitet til å ta hånd om et høyt antall flyktninger.

8. november avsluttet Italia sitt program Mare Nostrum, som ble iverksatt etter en tragisk båtulykke oktober 2013 der 360 mennesker mistet livet. Siden programmet ble iverksatt har over 150.000 mennesker blitt reddet. Redningsprogrammet har hatt stor suksess med å forhindre nye katastrofer, men Italia har ikke midler til å videreføre det. I stedet vil EU innføre et nytt prosjekt, Triton, som har et langt mindre budsjett. I tillegg er mandatet ikke først og fremst å redde liv, men snarere å beskytte EUs yttergrenser. Man skal heller ikke lenger ha en proaktiv rolle hvor man aktivt leter etter utsatte flyktninger i internasjonalt farvann, men vil konsentrere seg om italiensk farvann. Med denne dreiningen i prioriteringer vil man også ha mye mindre mulighet til å arrestere smuglere, som ofte forlater flyktningene i internasjonalt farvann.