Det er ikke utenkelig at flere menigheter vil stå uten prest om noen år. Forestillingen om dnk som en landsdekkende folkekirke er truet. For færre kommer til å benytte seg av kirkens tilbud i årene som kommer selv om 3,8 millioner fortsatt er medlemmer.
Men kanskje ikke behovet for prester vil bli så stort i fremtiden? Kirken betyr mindre for stadig flere! Dåpen får stadig mindre betydning blant Den norske kirkes medlemmer. Bare 59% blir døpt.
Kirkemøtet, kirkens storting, har møte 6.–12. april. Delagetene vil diskutere kirkens fremtid. Den blir jo herre i eget hus fra 2017. Den norske kirke må ha evnen til å tilpasse seg samfunnet. Også det gamle budskap må være preget av tiden vi lever i. Den som går gjennom gamle bispeprotokoller finner ut hva biskopene har ment gjennom tidene. Det er interessant lesning som viser at biskopene i dag ikke mener det samme som de gjorde for en del år tilbake. Og godt er det! For tidene forandrer seg.
Fra 2017 vil kirken stå på egne ben. Den kan drømme om fortiden da nesten alle var medlemmer. Den gang var det de konservative krefter som dominerte. Men slik er det ikke lenger! Vi vil bl.a få en liturgi for vielse av likekjønnede.
Selv om kirkeskipet vil holde seg flytende i mange år fremover, vil den brede kontaktflaten folkekirken fremdeles har, bli mindre år for år! Og økoniomien vil være et sentralt tema når delagatene møtes. Kirken og andre trossamfunn finaniseres nå av staten. I våre naboland er det kirkeskatt. En livsynsskatt over skatteseddelen har vært diskutert. Og dette forslaget vil sikkert dukke opp igjen. For det er naturlig at de som benytter seg av kirken og andre tros-og livsynssamfunn betaler for de tjenestene de får. Det må imidlertid være en forutsetning at alle betaler denne skatten – også de som ikke er medlemmer av et tros-eller livsynssamfunn!