ANNONSE

22-11-2010

Et parti som alle andre

Når hun går av som leder for Socialdemokraterna (SAP), etterlater Mona Sahlin ikke bare et parti i krise, men også et parti som blir nødt til å innse at det ikke lenger er det naturlige regjeringspartiet, men har blitt et parti som alle andre.

Siden 1930 har SAPs valgresultat for det meste ligget et sted på 40-tallet. Da de etter 44 år tapte regjeringsmakta i 1976, fikk Sverige i stedet ei rekke ustabile, mer eller mindre kortvarige borgerlige koalisjonsregjeringer. I 1982 gjenvant SAP makta med 45,6 prosent av stemmene og Carl Bildts borgerlige regjering tidlig på 1990-tallet ble mest et intermesso.

Siden valget i 2002 har SAP gått tilbake nesten 10 prosent. Med 30,7 prosent ble de i høstens riksdagsvalg bare 0,6 prosent større enn Moderaterna, som har fordoblet sin oppslutning i løpet av samme åtteårsperiode. SAP klarte altså bare med nød og neppe å beholde posisjonen som Sveriges største parti og på de fleste meningsmålingene siden da har Moderaterna gått forbi. Også Sahlins skjebne er et tegn på at det statsbærende partiet har blitt et parti som alle andre. Hun blir den første SAP-lederen på hundre år som ikke blir statsminister, og mens hennes forgjengere vanligvis har sittet som partiledere i både ti og tjue år, ble hun den første som måtte gå etter sitt første valgnederlag.

Sahlin har ikke vært noen dårlig partileder, men etter å ha blitt skadeskutt i valget kunne hun vanskelig stå i spissen for den fornyelsesprosessen som partiet nå er nødt til å gå gjennom. Den prosessen burde nok ha blitt gjennomført langt grundigere allerede for fire år siden. I stedet ble skylden for valgnederlaget i 2006 i stor grad lagt på Göran Perssons upopularitet. At meningsmålingene så snart han hadde kunngjort sin avgang viste at partiet gikk framover, tydet på at det var riktig – spesielt da venstresida allerede tre uker etter regjeringsskiftet gikk forbi Reinfeldts allianse i opinionen og ble liggende der i flere år. Fokuset på person i stedet for politisk innhold kan imidlertid ha bidratt til at partiet ikke i tilstrekkelig grad gikk i seg selv og vurderte hva de skulle kunne tilby velgerne for å gjenvinne makta fire år senere.

For Mona Sahlin personlig lå deler av problemer åpenbart også i at hun så klart framsto som en nødløsning som ble valgt fordi Anna Lindh var død og Margot Wallström ikke ville bli partileder. Elleve år hadde gått siden avsløringene om privat bruk av regjeringas kredittkort hadde veltet Sahlin fra posisjonen som kronprinsesse. I politikk er elleve år en evighet, men velgerne husket allikevel og Reinfeldt har regelmessig knust Sahlin i de hyppige meningsmålingene som spør velgerne om deres tillit til ulike politikere.

At SAP gikk på et nytt nederlag i årets valg, er imidlertid langt fra bare Sahlins skyld. Blant de viktigste årsakene finner man det faktum at partiet i ei tid med høy arbeidsledighet og finanskrise har mistet sakseierskapet til gamle fanesaker som arbeidslivsspørsmål og økonomi. Mens den forrige borgerlige regjeringen under Carl Bildts ledelse kjørte økonomien i grøfta i årene 1991-1994, har Reinfeldts mannskap styrt landet relativt godt gjennom finanskrisen. SAP har ikke klart å ta initiativet på disse områdene, på tross av at regjeringen har finansiert skattelettelser gjennom å kutte i den sosiale velferden og dermed lagt seg åpen for kritikk om at de lar de syke og arbeidsledige finansiere skattelettelser for dem med høy inntekt. I høstens valg stemte kun 22 prosent av Sveriges arbeidstakere på SAP.

Etter norske Aps nederlag i 2001, revurderte partiet både strategi og innhold. Resultatet ble som kjent et rødgrønt samarbeid som har vunnet to stortingsvalg. Sahlin lot seg åpenbart inspirere til å forsøke å følge samme oppskrift, men det ser ut til at det rødgrønne samarbeidet kan ha vært en av hovedårsakene til SAPs valgnederlag. SAP valgte i utgangspunktet Miljöpartiet til sin samarbeidspartner, men etter høylytte protester måtte Sahlin gå med på også å ta Vänsterpartiet inn i samarbeidet. Med etterpåklokskap kan man si at allerede det spente bein for regjeringsalternativet. Ikke bare fordi partilederen ble påtvunget en annen strategi enn den hun selv ønsket, men også fordi Vänstern åpenbart støtte bort en del potensielle sosialdemokratiske velgere.

I norske medier omtales Vänstern ofte som «SVs søsterparti», men det er en sannhet med store modifikasjoner. I motsetning til SV har Vänstern vært et kommunistisk parti og det har aldri tatt noe oppgjør med fortida. Partilederen Lars Ohly annonserte i 2006 stolt at han betraktet seg selv som kommunist, men etter en storm av protester kunngjorde han at han ville slutte med det, noe som naturligvis ikke virket særlig ektefølt. Vänstern har dessuten inntil nylig spilt Fremskrittspartiets rolle som det ene uansvarlige partiet som ikke har villet gå med på de budsjettreglene resten av Riksdagen har samlet seg om. Et samarbeid med Vänstern var dermed ikke direkte egnet til å gjenvinne SAPs troverdighet i finanspolitikken eller appellere til eldre sosialdemokrater som hadde viet et helt liv til å arbeide mot kommunismen.

Sahlins avgang etterlater flere problemer for partiet. Paradoksalt nok har SAP egentlig ingen bedre lederkandidat enn henne og ingen peker seg heller ut som spesielt velegnet til å etterfølge henne – med unntak av Wallström, som ikke sitter i Riksdagen og som har gjort det klart at hun er uaktuell. Altså er det klart for lederstrid helt fram til det ekstraordinære landsmøtet i slutten av mars. Og dermed risikerer partiet igjen at personspørsmålet får en til å glemme sakene og den nødvendige fornyelsesprosessen. En måned før landsmøtet vil Socialdemokraterna samles ved Olof Palmes grav på 25-årsdagen for mordet. Mer enn noe annet vil partiets egen tilstand vitne om at Palme tilhørte en tid som er forbi og som SAP bare kan lengte tilbake til.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!